– Ungdom er skarpe og kritiske lesere

I anledning tiårsjubileet til Ungdommens kritikerpris arrangerte Foreningen !les i samarbeid med Utdanningsforbundet et seminar onsdag 18. mars 2015 på Lærernes hus i Oslo. Det ble en dag med mange interessante forelesninger og med faglig og sosialt utbytte.

Skrevet april 14, 2015 i Bibliotek/lærer, Lærer videregående, Nyheter, Ungdommens kritikerpris, Videregående Legg inn kommentar

Prolog: Forfatter Gaute Heivoll har vært nominert to ganger til Ungdommens kritikerpris. Han åpnet seminaret ved å lese en helt ny novelle. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Prolog: Forfatter Gaute Heivoll har vært nominert to ganger til Ungdommens kritikerpris. Han åpnet seminaret ved å lese en helt ny novelle. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Prosjektleder i Foreningen !les, Bjarte Bakken, åpnet med å ønske velkommen og samtidig takke de involverte aktørene som har vært med på å etablere Ungdommens kritikerpris og bidratt i løpet av prisens ti år lange historie. 80 bøker har vært nominert og 1800 elever har lest, diskutert og kåret sine favoritter, siden Hoggerne av Roy Jacobsen vant i 2006 og frem til årets vinner, Birger Emanuelsen for boka Fra jorden roper blodet.

Seminaret startet med at forfatter Gaute Heivoll leste fra en helt fersk novelle. Heivoll har vært nominert til Ungdommens kritikerpris to ganger, i 2009 for Himmelarkivet og i 2011 for Før jeg brenner ned. Deretter redegjorde daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner, for gangen i Ungdommens kritkikerpris. Kort fortalt er den som følger: En nominasjonsjury av profesjonelle kritikere nominerer åtte voksenbøker utgitt inneværende år. Syv juryklasser over hele Norge får i oppdrag å lese disse bøkene i løpet av fire måneder. Deretter møtes to representanter fra hver klasse til et storjurymøte for å diskutere seg frem til en vinnerbok. Utdelingen er i begynnelsen av mars hvert år.

Voldner fortsatte med å fortelle om hvordan Foreningen !les jobber med prisen og hvilke tilbakemeldinger lærere og elever gir som deltakere i prisen. Ungdommens kritikerpris har i stor grad påvirket hvordan Foreningen !les arbeider med litteratur og formidling, hvilke metoder som benyttes for å øke engasjementet for lesing og litteraturinteressen blant ungdom. Primært handler dette om å legge kvalitet til grunn i formidlingen og litteraturen, gi unge lesere medbestemmelse og eierskap til det de leser. Det betyr å legge til rette for litterære samtaler, utfordre ungdom til å lese og mene noe om litteratur, og ta dem på alvor som lesere. Gjennom Ungdommens kritikerpris får elever også oppmerksomhet fra media og det litterære-Norge, de blir en del av samfunnsdebatten, og lesingen deres gir viktig innsikt i hva ungdom mener om norsk samtidslitteratur.

Etter Voldner snakket kritiker og forfatter, Erik Engblad, om tendenser i samtidslitteraturen. Engblad, som satt i nominasjonsjuryen til årets Ungdommens kritikerpris, mente 00-tallet, spesielt i nordisk litteratur, var preget av den selvbiografiske skrivemåten, i Norge med Karl Ove Knausgårds Min kamp-serie som et klimaks. Denne tendensen kan ifølge kritikeren kanskje forklares ved fremveksten av internett, bloggervirksomhet og sosiale medier, hvor selvfremstillingen stod og stadig står i sentrum. Identiteten på 00-tallet ble performativt, det vil si at vi på mange måter er hva vi fremstiller oss selv som. Men også velferdsstaten skal ha en del av skylda for at 00-tallets litteratur ble så selvsentrert som den ble, fortsatte Englad og viste til kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås´, påstand om en uvirkelighetsfølelse som er synlig i blant annet Erlend Loes L, Abo Rasuls utgivelser om den skandinaviske misantropi og Knausgård, selvfølgelig. I dette ligger det en uskreven aksept om at «alt er bygget ferdig, alt er tilrettelagt og ingenting står på spill lenger.» Det oppstår en oppfatning om at livet er et annet sted (Farsethås 2012).

Men hva så med det inneværende tiårets litteratur? spør Engblad. Stemmer det at livet er på et annet sted? Han viser til 22. juli, hvordan ting der ute ble rykket nærmere, og hvordan terrorhandlingene endret premissene for hvordan man kan tenke og skrive i Norge, selv om det er for tidlig å fastslå betydningen dette har for norsk skjønnlitteratur. Litteraturen i kjølvannet av 22. juli er det Engblad vil kalle traumelitteraturen, hvordan man gjennom litteraturen undersøker ulike sider av sorgarbeidet, som for eksempel Brit Bildøens Sju dagar i august og Eivind Hofstad Evjemos Velkommen til oss.

«Den historiske romanen har lenge blitt ansett som annenrangs litteratur blant spesielt interesserte», sa Engblad og mente dette hadde mye å gjøre med modernismens sentrering rundt meningsproduksjon til enkeltindividet. En endring er å spore, hvor kontekst ifølge Engblad har blitt viktigere enn på lenge. Han refererte til Lars Petter Sveens Guds barn, som også var nominert til årets Ungdommens kritikerpris, Jon Michelets romansyklys om krigsseilerne, Aina Bassos Finne ly, om romanifolkets nære forhistorie, og Ingrid Storholmens Her lå Tirpitz, om det tyske krigsskipet Tirpitz som ble senket i Nord-Norge under 2. verdenskrig. Engblad rundet av med klimakrisen som en tendens, hvordan forfattere later til å ta denne krisen innover seg. Fra skjønnlitteraturen trakk han fram Mette Karlsviks Den beste hausten er etter Monsun og Geir Gulliksens diktsamling Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm. Bøkene fra 2014 bærer, slik Engblad ser det, i seg kimen av noe større.

En av romanene som har skapt mye diskusjon blant både voksne og unge lesere, er Fiolinane av avdøde Jan Roar Leikvoll. Boka var nominert til Ungdommens kritikerpris i 2011, og engasjerte juryklassene på godt og vondt. Journalist og kritiker i NRK, Marta Norheim, snakket om hva som særpreger denne postapokalyptiske romanen, mens lærer ved Samisk videregående skole i Karasjok, Inger Johanne Revheim, delte sine erfaringer fra arbeidet med boka blant elevene da de var en av juryklassene i 2011.

Kritiker: Gro Jørstad Nilsen mener ungdom er skarpe og engasjerte lesere. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Kritiker: Gro Jørstad Nilsen mener ungdom er skarpe og kritiske lesere. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Litteraturviter og kritiker i Bergens Tidende, Gro Jørstad Nilsen, som har vært med helt fra oppstarten av Ungdommens kritikerpris, holdt et innlegg om de unge lesernes bidrag til den litterære diskusjonen og med fokus på de nominerte bøkene, spesielt vinnerbøkene. Jørstad Nilsen var klar på at ungdom er skarpe og kritiske lesere. De har en tilsynelatende mer intuitiv måte å lese og vurdere tekst på enn voksne lesere, men diskusjonene i klasserommene har ikke skilt seg vesentlig fra de litterære debattene som foregår i offentligheten, mente hun. I mange tilfeller har ungdom faktisk vært forut for bøkers anerkjennelser og diskusjoner i offentligheten. Som eksempler nevnte hun blant annet Hoggerne av Roy Jacobsen, som vant prisen i 2006 og noen år senere ble nominert til IMPAC-prisen, og elevenes diskusjoner om hvordan forfattere skriver fiksjonen inn i virkelige hendelser og personer, deriblant Nikolaj Frobenius´ Jeg skal vise dere frykten, som vant i 2009, og Himmelarkivet av Gaute Heivoll som var nominert samme år. To år senere ble dette debattert i det offentlige rommet, da rundt Heivolls bok Før jeg brenner ned, som han fikk Brageprisen for og var nominert til Ungdommens kritikerpris for. Samtidig var elevene også uanfektet av hyllest og debatter i media og offentligheten for øvrig. De leste for eksempel Per Petterson og Karl Ove Knausgård som helt vanlige bøker, uten å bry seg nevneverdig om prisvinnernes status og oppmerksomhet i media.

Jørstad Nilsen ble etterfulgt av elever ved 2. og 3. trinn ved Oslo By Steinerskole. Elevene hadde lest alle vinnerne av Ungdommens kritikerpris fra 2006-2014, og ga et interessant foredrag om hva som kjennetegner bøkene. Kort oppsummert var elevene enige om at vinnerbøkene på en eller annen måte handler om flukt. Enten fra seg selv, andre mennesker eller samfunnet de lever i. En av elevene ved Steinerskolen gjennomførte etter foredraget en kort samtale med forfatter Agnes Ravatn, som vant Ungdommens kritikerpris i fjor for Fugletribunalet.

Lesere: To elever ved Oslo By Steinerskole gikk gjennom sine lesninger av vinnerbøkene i Ungdommens kritikerpris. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Lesere: To elever ved Oslo By Steinerskole gikk gjennom sine lesninger av vinnerbøkene i Ungdommens kritikerpris. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Deretter holdt Jørstad Nilsen et foredrag om hvordan vurdere kunst i klasserommet. Hun dristet seg til å påstå at alle kunstnere har som sitt fremste mål å lage best mulig kunst, altså at kvalitet er det primære i skapelsesprosessen. Men i skolesammenheng er det ifølge henne lite rom for å trene seg på å gjøre estetiske vurderinger. «Når jeg sier til elevene at ingenting er feil, så betyr ikke det at alt er rett, men at kunstnerisk virksomhet og bedømmelse av kunstverk handler om å kunne skille mellom godt og dårlig, og om å kunne argumentere for hvorfor noe holder mål, mens annet faller igjennom», sa hun og stilte spørsmål med hvordan en skal gå frem for å trene opp evnen til å vurdere kvalitet på egne og andres estetiske uttrykk? For henne handlet det om å ha klart for seg hva som trengs av byggestener, eller komposisjonselementer, innenfor hver kunstart.

En del av programmet var også erfaringer og metoder fra ulike lærere som har deltatt med juryklasser i Ungdommens kritikerpris. Sigurd Beck Andersen, lærer ved yrkesfag på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, deltok med en klasse i 2010/11. Beck Andersen snakket om hvordan han engasjerte sine yrkesfagelever til å lese de nominerte bøkene i løpet av fire måneder. Han involverte flere lærere i prisarbeidet, til og med rektor, utfordret dem til å lese bøkene, lagde en oversikt over hvem som leste, også rektor, la til rette for boksamtaler og omtaler, satte inn sofa i klasserommet, tilbød gratis kaffe og billig middag med mer. Læreren la likevel ikke skjul på at det var en utfordrende oppgave å få elevene til å lese bøkene, men de kom i mål og deltakelsen forandret på mange måter hans måte å jobbe med skjønnlitteratur blant elever på.

Engasjert: Lærer Sigurd Beck Andersen ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik fortalte om sine erfaringer med prisen. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Engasjert: Lærer Sigurd Beck Andersen ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik fortalte om sine erfaringer med prisen. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Johanne Nordhagen ved Hamar katerdralskole så nærmere på elevenes lesninger av Trude Marsteins Hjem til meg og Eivind Hofstad Evjemos Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet, som for øvrig vant prisen i 2013. Nordhagen skapte en god leseatmosfære for elevene, flyttet norsktimene til biblioteket, og hadde samtaler og skriveoppgaver om det de leste, noe hun anså som viktig for elevenes engasjement rundt lesingen. Hun la også vekt på viktigheten av før-lesingen som en motivasjonsfaktor i arbeidet med litteratur. Gjennom lesingen av samtidslitteratur har elevene et faglig og personlig utbytte, mente hun, og påpekte at det generelt leses for få romaner i i norsk skole og at samtidslitteraturen er et viktig bidrag til dannelsen.

Norsklærer Merete Bratsberg Aae fra Kristiansund videregående skole snakket, med utgangspunkt i Steinar Opstads dikt, om hvordan man kan jobbe med lyrikk i klasserommet. Bratsberg Aae har mange yrkesfagelever og har brukt Opstads dikt aktivt i undervisningen. Hennes inngang var å unngå den analytiske tilnærmingen til diktene, men heller tilrettelegge for åpne samtaler rundt lesingen. Hun tok i bruk assosiasjonsøvelser i forkant av lesingen, plukket ut nøkkelord for å starte en tankegang hos elevene, ba dem finne en favorittlinje og utfordret dem til å lage sine egne versjoner av et av diktene. I tillegg inviterte hun Opstad til høytlesing for elevene og utfordret dem til å lese dikt høyt selv. For Bratsberg Aae har det også vært et mål å gi elevene inntrykk av at det er lov å være alvorlig rundt lesingen, og til å ta i bruk flere av sansene, kjenne lukten av syriner osv.

Lyriker Steinar Opstad, som var nominert i 2006 for Samle øksene inn for kvelden, i 2010 for Avhymninger og i 2014 for Å, høye dag, leste fra sistnevnte utgivelse før kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avsluttet seminaret med sitt blikk på verdien av å lese skjønnlitteratur.

Samtidslitteratur: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snakket om verdien av lesing generelt og samtidslitteratur spesielt. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Samtidslitteratur: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snakket om verdien av lesing generelt og samtidslitteratur spesielt. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Foreningen !les vil gjerne takke Utdanningsforbundet for godt samarbeid, alle foreleserne og forfatterne som bidro under seminaret, kunnskapsministeren og alle deltakerne som tok turen til Oslo for å være med på jubileumsseminaret til Ungdommens kritikerpris.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *