Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Morfar, Hitler og jeg

Tenk om du i en artikkel på Wikipedia oppdaget at morfaren din var aktiv på nazistenes side under andre verdenskrig og redaktør for tidsskriftet «Germaneren». Hvordan ville du reagert? Hva ville du ha gjort? Dette skjedde med Ida Jackson og i denne boka forsøker hun å sette ord på sjokket, skammen og familiehemmelighetene.

Ida Jackson Aschehoug 2015 1 anmeldelse

«DENNE BIOGRAFIEN ER KORT ELLER MANGELFULL»

MORFAR HAR BRUN skjorte og jernkors i knapphullet. Han har skitten hjelm og sølete støvler. Han klemmer meg slik han pleide å klemme meg – altfor hardt. Jeg vet jeg må spørre ham om krigen, men jeg greier det ikke. Jeg er for glad for å se ham. Jeg gråter mot SS-uniformen hans.

Hver gang jeg våkner fra denne drømmen, er jeg frustrert. Hvorfor får jeg ikke til å spørre ham om krigen?

Jeg fant ut at morfar var nasjonalsosialist ved å google meg selv. Jeg gjorde et søk der jeg inkluderte pikenavnet mitt, «Tjøstland». Jeg fikk opp en Wikipedia-artikkel med tittelen «Per Pedersen Tjøstland». Artikkelen var svært kort. Det stod:

Per Asbjørn Pedersen Tjøstland (født 27. februar 1918) fra gården Tjøstheim på Fister i Rogaland, død 14. desember 2004 i Stavanger, var siste redaktør av Germanske SS Norges avis «Germaneren» under andre verdenskrig. Han var gift med Gerd Ingebjørg Essen og hadde seks barn.

Under stod det: «Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.»

Jeg fant Wikipedia-artikkelen i 2008. Siden da har jeg jobbet med denne boken. Jeg var først ikke klar over at det skulle bli en bok. Det første halvannet året var jeg primært opptatt av å nettopp utvide Wikipedia-artikkelen. Jeg ville vite mer enn de få setningene jeg fant på Internett. Jeg ville finne svar. Jeg visste ikke at svaret jeg kom til å finne ville tvinge meg til å skrive det ned. Jeg visste ikke at teksten kom til å bli lang. Da jeg begynte å lete etter svar, var jeg 21 år. Jeg var like gammel som morfar var det året Tyskland begynte å annektere landområdene rundt seg og forberedte seg på angrepet på Polen. Jeg avslutter denne teksten som 27-åring. Jeg er like gammel som morfar var da han ble arrestert i 1945, mistenkt for landssvik. Mens jeg er blitt eldre, har språket mitt og svaret mitt forandret seg. I skrivende stund, 2014, er det ti år siden morfar døde. Jeg har brukt seks av dem på denne kombinasjonen av sorgarbeid, gravearbeid og skrivearbeid. I morfars begravelse nevnte ingen andre verdenskrig med et ord. Dette er min tilleggs-elegi.

Jeg hadde ikke hørt mye om morfars ideologiske fortid før han døde. Moren min hadde sagt at han hadde «havnet på feil side» under krigen. Jeg hadde ikke tenkt over hva det betydde, men antok at hun mente at han hadde vært begeistret for Vidkun Quisling på et uheldig tidspunkt i norgeshistorien. Wikipedia-artikkelen antydet imidlertid at morfar hadde spilt en aktiv rolle. For at moderatorene på Wikipedia skal la en kort, mangelfull biografi om noen bli stående, må de ha gjort noe mer bemerkelsesverdig enn å betale medlemskontingent i Nasjonal Samling. Dermed reiste Wikipedia-artikkelen flere spørsmål enn den besvarte: Hva var Germanske SS Norge? Hva slags blad var Germaneren? Den høsten for seks år siden begynte jeg å stille familien min vanskelige spørsmål. Jeg begynte å lese alt jeg kunne komme over om norske SS-menn. Og jeg begynte å drømme om morfar nesten hver eneste natt.

I begynnelsen famlet jeg etter svar på tilfeldige steder på nettet. Jeg er litteraturviter, ikke historiker. For meg var andre verdenskrig først og fremst grunnen til at Peter, Susan, Edmund og Lucy Pevensie ble sendt på landet og fant Narnia i den andre enden av klesskapet. Alt jeg hadde av historiekunnskap kom fra skoletiden, og der hadde undervisningen vært fokusert på de norske heltene – ikke de norske skurkene. Jeg laget meg kontoer på en serie suspekte, heller høyre orienterte fora på nettet der folk snakket om frontkjempere. Jeg stilte dumme spørsmål og fikk dummere svar. Jeg fant faglig fotfeste ved en tilfeldighet.

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 9-23.

Les en anmeldelse av boken fra en elev her.

Les mer om forfatteren her.

Boktips:

«Min Nabo Hitler» av Edgar Feuchtwanger.

«Fars krig» av Bjørn Westlie.

«Den største forbrytelsen» av Marte Michele.

«Den glemte soldat – Dagbok fra Østfronten 1942-45» av Guy Sajer.

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin vant Uprisen i 2013. Les hva ungdom synes om boken her.

Filmtips:

«Der Untergang»

«Gå å se». Les mer om filmen her.

«Stalingrad». Les mer om filmen her.

«Pianisten». Les mer om filmen her. Sjekk trailer under:

https://www.youtube.com/watch?v=e_4NvY3v51Q

Her kan du lese Wikipedia-artikkelen som Ida Jackson leste om sin morfar, og som var bakgrunnen for boka. Den er nå noe mer utfyllende enn da hun oppdaget den.

Vil du vite mer om andre verdenskrig? Sjekk her.

Les mer om «Germaneren» her.

Les mer om nazister og nynazisme.

Lurer du hva Østfronten er? Les her.

Mer om Europa og andre verdenskrig her.

Antisemittisme er en betegnelse på jødeforfølgelsene. Les mer her.

Til toppen