Menneskebarnet
Verden har brutt sammen, byer står øde og naturen har tatt over. Et soppvirus har angrepet menneskene og gjort dem til farlige hjernedøde zombier. På en militærbase skjermet for omverdenen bor det barn innelåst i en bunker. Hver morgen kommer to bevæpnede menn til den lille cella hvor Melanie bor, de spenner henne fast til en rullestol og triller henne inn i et klasserom. Men hvorfor skal en liten jente holdes fanget? Hvorfor mener de voksne at hun er farlig?
2 |
En gang kommer Sersjant inn i klasserommet på en miss Justineau-dag. Melanie vet ikke at han er der før han sier noe, for han står helt bakerst i rommet. Da miss Justineau sier «… og denne gangen talte Ole Brumm og Nasse Nøff tre sett med fotavtrykk i snøen,» bryter stemmen til Sersjant inn med «Hva i helvete er dette?»
Miss Justineau stanser og ser seg rundt. «Jeg leser en historie for barna, Sersjant Parks,» sier hun.
«Det ser jeg,» sier stemmen til Sersjant. «Jeg trodde tanken var å la dem få vise hva de er gode for, ikke å underholde dem.»
Miss Justineau blir irritert. Hvis man ikke kjente henne like godt som Melanie kjenner henne, og ikke fulgte like nøye med på henne som Melanie gjør, ville man neppe oppdage det. Det forsvinner igjen veldig raskt, og når hun snakker, høres stemmen hennes ut slik den alltid gjør, ikke sint i det hele tatt. «Det er akkurat det vi gjør,» sier hun. «Det er viktig å se hvordan de behandler informasjon. Men det må inndata til for å få utdata.»
«Inndata?» gjentar Sersjant. «Du mener fakta?»
«Nei. Ikke bare fakta. Tanker.»
«Å ja, massevis av glitrende tanker i Ole Brumm.» Sersjant er sarkastisk. Melanie vet hva sarkasme er, du sier det motsatte av det du egentlig mener. «Alvorlig talt, du kaster bort tiden. Vil du fortelle historier, så fortell dem om Jack the Ripper og John Wayne Gacy.»
«De er barn,» påpeker miss Justineau.
«Nei.»
«Psykologisk sett, jo. De er barn.»
«Ja vel, da kan psykologien drite og dra,» sier Sersjant, og nå høres han litt sint ut. «Det der, det du sa nå, det er grunnen til at de ikke bør lese Ole Brumm. Fortsetter du sånn, begynner du å tenke på dem som ordentlige unger. Og så gjør du en glipp. Og kanskje du løsner remmene på en av dem fordi han trenger litt kos eller noe sånt. Jeg trenger ikke fortelle deg hva som skjer da.»
Så kommer Sersjant frem foran i klasserommet og gjør noe ordentlig grusomt. Han bretter opp ermet, helt opp til albuen, og han holder den nakne underarmen sin foran ansiktet til Kenny – rett foran Kenny, bare et par centimeter unna ham. Først skjer det ingenting, men så spytter Sersjant på hånden sin og gnir seg på underarmen, som om han tørker vekk noe.
«La være,» sier miss Justineau. «Ikke gjør det mot ham.» Men Sersjant svarer henne ikke og ser ikke på henne.
Melanie sitter to rader bak Kenny, og to rader til siden, så hun kan se alt sammen. Kenny blir helt stiv, og så åpner munnen hans seg på vidt gap, og han begynner å glefse mot armen til Sersjant, som han selvfølgelig ikke kan nå. Og det begynner å renne sikkel ned fra munnviken hans, men ikke mye, for det er aldri noen som gir barna noe å drikke, så det er tykt, nesten fast, og det blir hengende under hakespissen til Kenny og dirre mens Kenny grynter og glefser mot armen til Sersjant og gir fra seg stønnende, klynkende lyder.
Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 18-29.
30. september kommer Menneskebarnet på kino.
Dystopi
Menneskebarnet er en dystopisk roman, men hva er en dystopi?
Ordet dystopi beskriver et ikke så godt sted. I motsetning til Utopi som beskriver et perfekt sted, skildrer dystopier marerittaktige, nedtrykkende, og skremmende samfunn. Les mer om dystopi her.
Nedenfor finner du eksempler på flere dystopiske romaner:
1984 (1949) av George Orwell.
Ny utgave av boka ble publisert i 2016.
Handlingen er lagt til et mørkt og dystert bysamfunn, en framtidsvisjon av London, hvor Store Bror alltid ser deg og Tankepolitiet leser innbyggernes tanker. Hovedpersonen Winston Smith befinner seg i stor fare. Hans hukommelse fungerer fortsatt, stikk i strid med styresmaktenes retningslinjer. Les mer om boka her.
Vidunderlige nye verden (1932) av Aldous Huxley.
Ny utgave av boka ble utgitt i 2008.
Romanen skildrer en velorganisert fremtidsverden hvor teknologien har sørget for et problemfritt liv. Alle mennesker – nesten – er lykkelige og sorgløse. At lykken ikke er fullkommen skyldes en liten gruppe mennesker som er annerledes enn de «vanlige» fabrikkproduserte. Les mer om boka her.
Den mekaniske appelsin (1962) av Anthony Burgess.
Hovedpersonen Alex leder en hensynsløs bande som begår de avskyeligste voldshandlinger, og det er Alex som forteller hva han har gjort og hvordan samfunnet en dag satte en stopper for gatevoldens brutale fremferd. Les mer om boka her.
Boken, som heter A Clockwork orange på engelsk, ble film i 1971. Under ser du den offisielle traileren.
Veien (2006) av Cormac McCarthy.
Etter den store katastrofen må far og sønn finne veien sørover i håp om at redningen kanskje er der ute et sted. Til fots langs veien i en utbrent post-apokalyptisk verden er ingenting sikkert, men de har hverandre. Les mer om boka her.
Boka er filmatisert og nedenfor kan du se traileren.
Justin Cronin sin trilogi The Passage. Første bok heter Overgangen – den første (2011) på norsk.
Bok 1 handler om en sivilisasjonen som raskt svinner hen til en urtidstilstand der du enten er jegeren eller byttet, flykter to mennesker opp i fjellet. FBI agent Brad Wolgast er en god mann, preget av det han har måttet gjøre i tjenesten. Seks år gamle, foreldreløse Amy Harper Bellafonte er en flykting fra det vitenskapelige eksperimentet som satte apokalypsen i gang.
Les mer om de to første bøkene her. Bok tre kom ut på engelsk i år, les om den her.
I morgen er alt mørkt (2014) trilogien av Sigbjørn Mostue.
Bok 1 handler om Brage, en helt vanlig tenåring. En dag meldes det fra Japan om rasende horder av mennesker, såkalt forrykte. De går løs på alt og alle. Når galskapen og smitten brer seg skal ikke bare Brages liv falle sammen, men også hele verden. Bok 1 vant Uprisen i 2015, du kan lese mer om den her.
Bok 2 (2015)var nominert til Uprisen i 2016 og nå har bok 3 (2016) kommet.
Flukten (2014) av Amund Hestsveen og Torborg Igland.
I en annen versjon av vår verden, i tiårene etter et statskupp, er de nordiske landenes identitet utslettet, og den totalitære staten Skandia har vokst fram. Katastrofer har etterlatt naturen full av gift, havet utilgjengelig. Kunst, litteratur og musikk er forbudt. Få vet hva familieliv er, de fleste vokser opp i dormer, med knivskarp konkurranse om å bli utvalgt til offiserstrening og et privilegert liv. Rett før den fryktede Utvelgelsen, oppdager 15-åringene Kodak, Livni og Jor en grusom hemmelighet.
Boka var med i Rein Tekst antologien i 2014/2015. Du kan lese ett lite utdrag fra boka her.
Firebok serien Dystopia (2009) av Terje Torkildsen.
Bok 3 vant Uprisen i 2012. Den handler om 17-åringane Scott, Victor, Kristine og Deepika som har komme til Belgia. Utmatta etter vandringa gjennom det katastroferamma landskapet, finn dei til slutt ly i slottet til markien av Moulindam. Men ikkje før dei har komme seg i hus, begynner dramatiske ting å skje: Kokka blir funnen drepen, og det er uråd å få tak i hjelp ettersom telefonen ikkje verkar. Les mer om den her.
Du finner de andre bøkene i serien her.
Fordi overlevelse ikke er nok (2016) av Emily St. John Mandel.
På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes skjebnens krumspring, som forbinder dem alle. Fordi overlevelse ikke er nok er en postapokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verden slik vi kjenner den.
Les mer om boka her.