Jon Ronson: Uthengt. Ydmykelse og skam på nettet
FØR:
Snakk om hvordan dere forstår uttrykket «propaganda».
– Hvilke assosiasjoner og eksempler forbinder dere med et slikt begrep?
Trekk også inn ulike definisjoner av propaganda-begrepet, f.eks. fra Wikipedia og Store norske leksikon.
Wikipedia definerer eksempelvis propaganda som «en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte», mens Store norske leksikon definerer begrepet som «bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.»
– I hvilken grad svarer disse definisjonene til deres forståelse av begrepet?
Bruk også gjerne konkurranseplakaten fra Fritt Ord som følger med årets Rein tekst.
– Hvilken forståelse av propaganda-begrepet mener dere at plakaten legger opp til?
Uthengt handler om bruken av sosiale medier.
– Hvilke sosiale medier bruker dere?
– I hvilken grad mener dere at sosiale medier brukes til propaganda?
– Hva gjør dere når dere leser en Twitter-melding eller et innlegg som provoserer dere?
– Har dere opplevd å legge ut noe på nett som har blitt misforstått?
– Hvordan opplevde dere det?
Se på omslaget til Uthengt.
– Hva tenker dere om tittelen på boka: «Uthengt. Ydmykelse og skam på nettet»
– Hva tror dere denne boka kan si om «propagandaens ansikter»?
UNDERVEIS:
Noter stikkord til teksten. Det kan være stikkord til:
– Noe som er vanskelig å forstå, virker rart eller ulogisk
– Noe som vekker følelsene deres
ETTER:
Ta opp ting dere lurte på mens dere leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av innholdet.
– Er det ord eller personer i teksten dere ikke kjenner fra før?
Utdraget er beskrevet som «undersøkende sakprosa».
– Mener dere at det er en dekkende betegnelse for utdraget? Begrunn svaret.
La elevene få formulere og diskutere leseopplevelsene sine. Still spørsmål som du vet vil engasjere.
Her er noen forslag:
– Hva tenker dere om det som skjer med Justine Sacco?
– Hvem har ansvar for det som skjer: den som ytrer seg eller de som tar imot?
– Hvem er offer for propaganda i dette tilfellet? Justine Sacco eller de som tvitrer?
– Hvorfor tror dere at Twitter-brukerne reagerer slik de gjør?
– Hvordan ville du forstått Twitter-meldingen fra Justine Sacco?
– Hvordan ville du svart?
– Hvorfor tror dere at det var akkurat denne Twitter-meldingen som folk reagerte på?
– Hvorfor tror dere kapitlet heter: «Herregud, det var fett»
– Hva tror du fortelleren mener om det som fortelles i kapitlet?
– Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved muligheten til å kunne ikle seg en «persona» på nett?
– Kunne noe liknende skjedd i andre medier, den trykte pressen, TV, Facebook, Snapchat, Youtube osv.?
– I hvilken grad mener dere at det går an å bruke tankene i utdraget eller den undersøkende metoden i arbeidet med Fritt Ord-konkurransen?
Skriveoppgave:
Vi oppfordrer deg til å uttrykke deg om propaganda og sende inn ditt bidrag til Fritt Ord-konkurransen med mulighet til å vinne flotte premier.
HVA ER PROPAGANDA?
Hva er propaganda? Hva skal til for at noe kan kalles propaganda? Vær gjerne konkret og ta for deg forhold i lokalsamfunnet, i Norge eller i verden – i nåtid eller historien.
Foreningen !les og Fritt Ord inviterer alle elever i videregående skole til å skrive en tekst eller lage en medieproduksjon til årets tema Propaganda. Ta gjerne utgangspunkt i Rein tekst!
Førstepremie kr 20 000 Leveringsfrist 1. mars 2018
Her er mer fagstoff til konkurransen.
I forbindelse med konkurransen ønsker Fritt Ord alle lærere i videregående skole velkommen til lærerseminar i november med propaganda som tema.
Les mer om seminaret her.
Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet disse:
- Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)
- Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)
- Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)