Ida Lórien Ringdal: Dette skjer ikke

FØR:

Diskuter med klassen:
– Hvilke forventninger har dere til dikt? Ser eller høres de ut på en bestemt måte? Handler dikt om andre ting enn annen litteratur? Hva vil dere si kjennetegner språket i dikt?
– Hva slags dikt har gjort inntrykk på dere?
– I hvilken grad kan dikt noe annet enn f.eks. romaner og dramatikk?
– Hva har det å si for lesinga av et dikt at det er satt opp på vers?

Se på forsiden.
– Hva legger dere merke til?
– Hvorfor tror dere at tittelen er satt opp slik den er?
– Hva tror dere dette kan si om diktene i diktsamlingen?

Ta utgangspunkt i noen av diktene, f.eks. de tre tekstene som begynner med henholdsvis «jeg ser en skog», «vulkanutbrudd på Island» og «jeg ringer mamma».

UNDERVEIS:

Be elevene om å lese hvert av de tre diktene tre ganger.
Be dem dessuten om å gjøre følgende, i forbindelse med hver gjennomlesing:

– legge merke til hva de legger merke til mens de leser
– vurdere hvor godt de selv synes de forstår diktet på en skala fra 1 til 10

Når hvert dikt er lest tre ganger, skal de dessuten notere utviklingen i forståelsen av hvert dikt samt skrive ned de spørsmålene de har til hvert av de tre diktene.

ETTER:

Klassesamtale
For hvert av de tre diktene, tar dere utgangspunkt i leseopplevelsen til elevene og snakker om diktet.
Dere kan f.eks. bruke disse spørsmålene som utgangspunkt:
– Hva la dere merke til?
– Hva var lett å forstå og hva var mer vanskelig?
– Var det noe som overrasket dere?
– Hvilke spørsmål har dere til diktet?

I tillegg kan disse spørsmålene inngå i samtalen:

«jeg ser en skog»
– Hvordan vil dere beskrive hva diktet handler om?
– Hvilket inntrykk får dere av diktets jeg?
– Hva har gjentagelsene i diktet å si for måten dere opplever diktet på?
– Hva har det å si for opplevelsen av diktet at det plutselig står «nei» i tredje linje?
– Er det noen som kan forklare hva «narnia» viser til?
– Hvordan forstår dere slutten?

 

«vulkanutbrudd på Island»
– Hvilket inntrykk får dere av diktets jeg?
– Og av diktets du?
– Hvordan ser diktet jeg på seg selv?
– Og på du/han?
– Hvordan forstår dere verset «er jeg hun som går seg bort»?
– Tror dere hun har lyst til å bli meldt savnet? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

«jeg ringer mamma»
– Hvilken stemning mener dere at teksten formidler?
– Hvilket inntrykk får dere av diktets jeg?
– Hva tror dere mammaen tenker om situasjonen?
– Hva mener dere er den viktigste linjen i diktet? Hvorfor?
– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Deretter kan dere trekke inn noen av de andre diktene i antologien.
Det går f.eks. an å snakke om likheter og forskjeller mellom de ulike diktene, om elevene kjenner seg igjen og i hvilken grad det lyriske jeget utvikler seg i løpet av diktene.

Til slutt kan elevene ta stilling til diktenes kvalitet:
– Liker dere diktene? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Skriveoppgave

Les diktet «kaffe/Vilde».
Velg deretter en av de komprimerte scenene som det refereres til i diktet og skriv den ut. Det kan være scenen der jeget drikker øl med Ronja eller kaffe med Vilde. Hva snakker de om? Hvordan legger jeget frem sin sak? Hvordan beskrives Ronja? Osv.

Dette opplegget dekker flere kompetansemål, blant annet disse: 

– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)

– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)

– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser