Erland Kiøsterud: Sulten og skjønnheten

FØR:

Overskriften på utdraget fra Sulten og skjønnheten er: «Det skyldløse dyret i meg».
– Hva tror dere menes med denne overskriften?

Utdraget handler om forholdet mellom mennesker og dyr.
– Hva mener dere skiller mennesker og dyr? Begrunn svaret.
– Har mennesker et særlig ansvar for hvordan dyr behandles? Hvorfor/hvorfor ikke?

Sulten og skjønnheten omtales som et essay.
– Hva er et essay ifølge dere?
– Hvilke forventninger har dere til tekster som deltar i denne sjangeren?
Finn ev. beskrivelse og eksempler på essays i bonussporet på https://foreningenles.no/reintekst/.

I et intervju i Vårt land (gitt i forbindelse med en tidligere essaysamling) har Erland Kiøsterud sagt følgende: «Jeg er et søkende menneske. Min oppgave med denne boka er først og fremst å få eksponert noen problemstillinger så leserne begynner å tenke. Jeg er ikke så opptatt av å svare.»
– I hvilken grad mener dere at det er et sitat som er relevant for essay-sjangeren? Begrunn svaret.

UNDERVEIS:

Be elevene ta stikkord under lesingen. Det kan være:

– Noe som provoserer.
– Noe de er enige/uenige i.
– Sjangertrekk

ETTER:

1. Samtale om utdraget
Klassesamtale

Snakk om utdraget med utgangspunkt i elevenes opplevelse av teksten og de notatene de tok under lesingen.

La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:

Kiøsterud er kritisk til måten vi behandler dyr på.
– Er dere enige eller uenige med ham? Begrunn svaret.

Hva skiller mennesker og dyr ifølge Kiøsterud?
– Er dere enige?

Hvis dere ønsker å gå mer i dybden med denne diskusjonen, finner dere et intervju med Kiøsterud fra Verdibørsen her. På faktafyk.no finner dere dessuten sakprosatekster som tar for seg dette temaet fra en mer naturfaglig vinkel: Her, her og her.

Kiøsterud snakker direkte til oss ved å bruke «jeg» og «vi» for å trekke oss inn i teksten.
– Hvem tror dere han tenker på når han bruker «vi»? Og «jeg»?
– Hva betyr denne bruken av «jeg» og «vi» for leseopplevelsen? Føler du deg inkludert?

Sammenlikn med en jeg-forteller i en roman, f.eks. jeg-fortelleren i Du er så lys av Tore Reenberg.
– Hvilke likheter og forskjeller vil dere trekke frem?

I essay-formen er det ofte rom for abstraksjon og for formulering av «subjektive» syn på hvordan de store tingene i livet er.
– Hvilke eksempler finner dere på dette i teksten?
– I hvilken grad mener dere at teksten lever opp til forventningene til et essay?

– Hvordan forstår dere tittelen etter å ha lest teksten?
– Hva ville dere svart på spørsmålet som han stiller på slutten?

2. Vurdering i hel klasse
Klassediskusjon

La til slutt elevene få vurdere teksten.

– Hva synes dere om utdraget? Begrunn svaret.
– Har dere lyst til å lese resten av boken. Hvorfor/hvorfor ikke?

Send gjerne inn meningene deres ved å klikke på boksen «Våre meninger om utdraget» som finnes under utdraget på nettsidene til Rein tekst. Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og bruker blant annet meningene deres i arbeidet med å sette sammen neste års antologi.

Ekstraoppgaver:

a. Hva mener du om slakting av dyr? Skriv et leserinnlegg der du argumenterer for din synspunkt. Alternativt kan du drøfte saken ved å trekke inn fordeler og ulemper ved slakting.

b. Skriv et essay om noe som engasjerer deg. La deg gjerne inspirere av essayformen som brukes i «Det skyldløse dyret i meg».

c. Bruk «jeg» eller «vi» til å snakke på vegne av menneskeheten.

 

Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet disse: 

– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)

– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)

– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)

 

Anvendt litteratur:
Ane Bamle Tjellaug (2013). «Vesten – et gudløst eksperiment» – http://www.kiosterud.com/txt/gudlos.php. Lest 22.08.2017