Ny kulturmelding: Innspill fra Foreningen !les

Den nye kulturmeldingen skal ifølge regjeringen «danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer». Her kan du lese Foreningen !les sine innspill til den nye meldingen.

Skrevet februar 16, 2018 i Meninger og innlegg, Nyheter, Presse Legg inn kommentar

Litteratur gir opplevelser, erfaringer, forståelse, kunnskap, minner, nye tanker. Bøker er viktige, litteratur er viktig, lesing og leseferdigheter er viktig. Å lese bøker fyller livene våre med innhold.

Betydningen av lesing og litteratur bør inn som et sentralt punkt i kulturmeldingen. En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktig i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.

I dagens informasjonssamfunn er lesing nøkkelen til individenes deltakelse i samfunnet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. Det er god grunn til å tro at dette blir enda viktigere i framtiden: arbeidslivet trenger kompetanse, fleksibilitet og videreutdanning. Grunnleggende leseferdigheter er en forutsetning for et selvstendig liv. Leseferdigheter er også avgjørende for å motta informasjon, tilegne seg kunnskap og delta i et demokrati. Vi ønsker et samfunn der alle kan inneha nødvendige leseferdigheter slik at de kan nå sine utdannings-, sosiale og kulturelle mål og få gleden av å mestre disse ferdighetene.

En ny kulturmelding bør ha et sterkt fokus på følgende:

Verdien av lesing / leseglede
Lesing må handle om noe annet en avkoding og teknikk. Den politiske satsningen må kommunisere at lesing har kulturell verdi og verdi i seg selv. De neste tjue årene er det viktig å fokusere på menneskers leseglede og på verdien av lesing, verdien av lesing som kunstopplevelser og leselyst. Å legge til rette for engasjement for lesing og litteratur skaper gode og motiverte lesere, noe som er en forutsetning for læring og utvikling. Arbeidet med å skape leseglede bør starte fra svært ung alder. Litteratur samler, skaper forståelse og utvikler mennesket.

Nasjonale lesetiltak
Framover er det viktig å satse på nasjonale lesetiltak med fokus på leselyst, leseengasjement og å skape interesse for litteratur. Ser vi tjue år tilbake i tid, sto det ikke bra til med lesingen i Norge. Undersøkelser viste at folk leste sjeldnere, de leste færre bøker enn før, unge gutter leste lite og boklesingen gikk mer tilbake i Norge enn i noe annet land i Norden. Politikere og bokbransje fikk «PISA-sjokket». Tiltak ble satt til verks. Tjue år etter ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder lesing. Resultatene kommer ikke av seg selv, men er et resultat av politisk satsningsvilje, ressurser og langsiktig arbeid. Ønsker vi å hevde oss i verdenstoppen når det gjelder lesing også om tjue år, må satsingen skje nå. Norsk litteratur og norske barns leseferdigheter står sterkt. Vi må bygge videre på det gode arbeidet.

Formidling
Formidlingen av litteratur er i dag mer sentralt enn før. De siste årene har vi sett tendenser til at kommersielle titler når fram og får en større utbredelse og andel av oppmerksomheten. Å sikre formidling av ulike typer litteratur er i dag viktigere enn noen gang slik at riktig bok finner riktig leser. Formidling handler også om å utfordre leserne slik at de oppdager variert litteratur. Formidling er å fremme lesekultur. Det er av stor betydning at mangfoldet som finnes i litteraturen med ulike litterære uttrykk formidles, og det er viktig å formidle litteratur på ulike målformer og i ulike format.

Nasjonale aktører
Norge står midt i en regionaliseringsreform. Framover er et kritisk moment å sikre sterke nasjonale aktører og fagmiljøer som bidrar til at barn og unge i Norge får likt tilbud, like muligheter og lik tilgang til bøker og litteratur uavhengig av bosted og ulikheter i regionale og kommunale midler. Dette bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. I kulturpolitikken framover bør organisasjoner som arbeider med lesing sikres gode rammebetingelser for å kunne jobbe langsiktig. Skal vi lykkes og oppnå gode resultater, er kontinuerlig arbeid over tid avgjørende.

Ny nasjonal lesestrategi
Vi må sammen kartlegge hvor de største utfordringene ligger framover og hvilken strategi som gir best resultater. Lesingen og litteraturens betydning for språk, samfunnsutvikling og forståelse må understrekes. Flerårige nasjonale lesestrategier bør utvikles

Folke- og skolebibliotek
Forskjellene i befolkningens bibliotektilbud må utjevnes med et større bibliotekløft. Det må innføres en egen lov om skolebibliotek slik at alle elever i grunnskolen får et godt fungerende bibliotek og slik at de sikres det samme tilbudet. Lik tilgang til litteratur, bøker og lesing er viktig for demokratiet og like muligheter. Kommunesammenslåing og regionalisering må ikke føre til færre folkebibliotek og filialer. Folkebiblioteket må styrkes, ikke svekkes uansett antall kommuner.

Lesing sentralt i å bygge Norge som kunnskapsnasjon
Framover skal vi bygge Norge som kunnskapsnasjon slik at vi er rustet til å hevde oss når oljepengene tar slutt. Da er det avgjørende å satse på lesing. Språkrådet kåret «fake news» til årets nyord i 2017. Skal vi skape en motvekt til framveksten av falske nyheter, må vi bidra til å lære den oppvoksende slekt å skille fakta fra fiksjon og de må trenes opp til å bli kritiske lesere. Satsing på lesing bidrar til å skape selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer kompleks verden. At barn og unge lærer å lese, utvikler empati og forståelse, er helt grunnleggende for demokratiet og for hvilket samfunn vi vil ha. I denne sammenhengen spiller barne- og ungdomslitteraturen en sentral rolle. Det er også viktig å lære barn og unge å tenke lange tanker i en verden der alt går stadig fortere. Lesing og litteratur kan bidra til det. Undersøkelser har dokumentert at leseferdigheter legger grunnlag for læring i alle fag. Forskjellene i Norge øker, vi får et mer multikulturelt samfunn der alle skal fungere sammen. Å investere i lesing allerede fra ung alder bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, skape kulturelle fellesskap og felles referanserammer.

Videreføre et litterært system som fungerer
Norge har et litterært system som fungerer svært godt. Det norske litterære systemet med fastpris på bøker og ulike offentlige ordninger som blant annet innkjøpsordningen for litteratur, har muliggjort og lagt til rette for at lesere i Norge har et stort utvalg bøker å velge blant selv om vi er et lite språkområde. Rammevilkårene, reguleringene og de offentlige ordningene har vært avgjørende for det mangfoldet av litteratur vi har i Norge. Innkjøpsordningene til Kulturrådet sikrer lesere tilgang på ny og variert litteratur innen ulike sjangre uavhengig av geografisk tilhørighet. En ny kulturmelding må understreke verdien av å verne om disse ordningene.

Barn og unge som målgruppe
Barn og unge må inkluderes i målsettinger og ambisjoner for en ny kulturmelding. Dette er en målgruppe som ikke er like mobil eller kjøpesterk som voksne, og en ny kulturmelding bør ta hensyn til dette. Barn og unge må sikres nær tilgang til ulike kulturtilbud. En ny kulturmelding kan for eksempel løfte bibliotek som et satsingsområde. Biblioteket sørger for at barn og unge har et bredt og rikt utvalg av litteratur, det fungerer som et gratis møtested og en arena der målgruppa møter formidlingsdyktig personale. Alle barn skal ha tilgang på litteratur, gjennom bibliotek og nasjonale lesetiltak. Alle barn skal få formidlet litteratur.

Av Silje Tretvoll
Daglig leder i Foreningen !les
silje@foreningenles.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *