Litteratur til den samiske ungdommen?

– Det er et skrikende behov for mer ungdomslitteratur på samisk. Ikke minst må oversetting av dagsaktuell populær ungdomslitteratur prioriteres høyere. Det skriver Nina Ødegaard, bibliotekar og lærer ved Samisk videregående skole Karasjok og medlem i hovedstyret i Norsk Bibliotekforening.

Skrevet juni 6, 2016 i Nyheter Legg inn kommentar

Mer litteratur: Disse elevene ved Samisk videregående skole i Karasjok er ikke bortskjemte på samiskspråklig litteratur, mener skolens bibliotekar Nina Ødegaard.

Mer litteratur: Disse elevene ved Samisk videregående skole i Karasjok er ikke bortskjemte på samiskspråklig litteratur, mener skolens bibliotekar Nina Ødegaard.

For et par år siden hadde vi et stort leseprosjekt på Samisk videregående skole i Karasjok. Alle elevene skulle lese 15 minutter hver dag – og det skulle være lystlesing. Jeg skulle lage bokkasser som skulle settes på klasserommene til alle klassene.

Majoriteten av elevene våre har samisk som førstespråk. Det var derfor viktig å fylle kassene med mye spennende litteratur på samisk, i tillegg til engelsk, norsk og andre språk vi har på skolen. Det ble en trist opplevelse! For til tross for at jeg har kjøpt inn alt av litteratur som er kommet ut for «ungdom i alle aldre» i de 18 årene jeg har vært bibliotekar, så var samlinga av samisk litteratur svært så stusselig i forhold til det jeg kunne tilby på norsk og engelsk.

Vi som driver med språkopplæring vet at mengdelesing er viktig for utviklingen av språk. Jo mer vi leser, jo bedre blir språket. Det vet de også på Sametinget. I «Sametingsmelding om samisk språk» står det at «Media og litteratur påvirker språket, det er derfor viktig at det utgis samisk litteratur som både har godt språk og som er tilpasset aldersgruppen og stimulerer til leselyst.» Spørsmålet jeg har stilt i flere sammenhenger de siste årene, er: hvor skal vi få bøker som passer for ungdom i alderen 15 – 20 år med samisk språk? Samiske forfatter vokser ikke på trær, spesielt ikke de som skriver for ungdom. Derfor er så lite å velge i. For å få et mangfold av ungdomsbøker på norsk oversettes det mye fra andre språk. Men ungdomsbøker blir ikke oversatt til samisk!

Originallitteraturen prioriteres
På sosiale medier har debatten gått om hvorvidt Harry Potter skulle oversettes til samisk eller ei. Harry Potter er passé. Det er også Twilight-bøkene, Ringenes Herre og Faen ta skjebnen. Alle disse har vært bestselgere, ungdommen har slukt dem i kortere og lengre perioder, på originalspråket engelsk, eller i oversettelse til norsk. Dette er bøker som hadde vært supre å ha på samisk – men de skulle vært utgitt mens de var populære, ikke mange år etterpå.

Jeg har spurt samepolitikere – og jeg har spurt noen av de samiske forlagene – om hvorfor det ikke oversettes når vi har så få ungdomsbøker. Omkvedet er alltid at det ikke er penger til dette, og at de få pengene som bevilges skal gå til originallitteratur. Forlagene sier at det ikke er midler å søke til oversettelser, til tross for at de har som mål i Sametingets budsjett for 2014 at man skal «Utvikle ordninger for oversetting av god litteratur til samisk.»

Jeg vil på ingen måte stoppe produksjonen av originale samiske bøker. Tvert imot – jeg vil at det skal skrives mye mer. Og det er flott at Sametinget har bevilget penger til et prosjekt slik at det nå blir satt i gang et forfatterstudium. Men mens deltakerne på studiet studerer, løper klokka for dem som ønsker å lese på samisk.

Slukerne sultefôres
Nei – alt er ikke svart. Det er faktisk veldig flott å kunne skrive her at det i løpet av det siste halvannet året er kommet ut tre samiske ungdomsromaner, og to av dem er også oversatt til norsk. Máret Ánne Sara fra Kautokeino har skrevet to bøker for og om ungdom – Ilmmiid gaskkas (Mellom verdener) og oppfølgeren Doarebealde doali (På andre siden av vintersporet). Den første kom også nylig ut som lydbok – noe samisk ungdom heller ikke er bortskjemte med – og den er oversatt til norsk slik at de samiske ungdommene som ikke behersker nord-samisk også kan lese den. Den tredje ungdomsromanen på samisk som ble lansert nylig, er Siri Broch Johansens Mun lean čuoigi (Jeg er en skiløper). Den er kommet på nord-samisk og norsk. Vi som er bokformidlere til samisk ungdom er på grensen til å bli bortskjemte!

Lykken var også stor fredag 26. september 2014. Da åpnet Girjjálašvuođaguovddáš – Samisk litteratursenter i Karasjok (http://www.calliidlagadus.org). Alle de samiske forlagene har sine bøker og andre medier her – flott presentert og til salgs. Jeg ble nesten rørt til tårer – en slik luksus for en bibliotekar! I åpningsforedraget kom en litteraturprofessor inn på behovet for oversettelser. Han uttalte at han ser behovet for å oversette samisk litteratur til andre språk slik at det når ut til ikke-samiskspråklige. Ja, det er flott å få vist verden at samer også skriver bra. Men han sa også at han ikke så noe poeng i å oversette TIL samisk fordi han mente samer kan lese verdenslitteraturen på originalspråket. Midt i gleden over å få et slikt flott litteratursenter ble jeg trist fordi selv en mektig professor ikke skjønner at det er et massivt behov for mer lesestoff på samisk for ungdom.

Som bibliotekar og lærer hører jeg ofte elever si at det er kjedelig å lese samisk, og at det er vanskelig. Det er kanskje ikke så rart at de har den holdninga til litteratur på sitt eget språk når det de må lese enten er for barn eller for voksne. De ungdomsbøkene som finnes nå, opptar en hyllemeter, og de som er ivrige lesere, har lest dem alle.

Vi formidler alt vi kan
Det kan kanskje høres ut som om det ikke utgis noe litteratur på samisk – men det er feil. Det kommer ut en del. Samisk bibliotektjeneste i Troms, Sametingets bibliotek og Samernas bibliotek (Sverige) samarbeider om en publiseringstjeneste der nye samiske utgivelser blir presentert (http://samiskbibliotektjeneste.wordpress.com/ ). Både faglitteratur, læremidler og skjønnlitteratur blir omtalt her, ofte på to språk, og noe av det som kommer fra finsk og svensk side av Sápmi blir også omtalt. Dette er et godt tilbud som letter jobben vår når vi skal gjøre innkjøp til bibliotekene.

Morten Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek skrev et innlegg i avisa Sagat 10. september 2014 om det skrikende behovet for sør-samisk og lulesamisk litteratur for barn, og om løsninger de har tydd til for å skaffe flere bøker de disse barna. Det er oversettelser som er løsningen for dem.

To samiskspråklige ungdomsromaner, Mun lean čuoigi og Ilmmiid gaskkas, omgitt av et knippe av de mest populære barne- og ungdomsbøkene. Slike bøker er praktisk talt aldri oversatt til samis

Det er alltid lov å ønske – og jeg ønsker – for mine kommende elever – at det skal publiseres én ny oversatt ungdomsbok årlig, i tillegg til de som vil komme på originalspråket. Jeg håper at bevilgende myndigheter, Sametinget og de som jobber i forleggerbransjene vil se at vi trenger å hente inn litteratur fra andre land med temaer og språk som ungdom kan kjenne seg igjen i. Og så – i de kommende budsjetter og kulturmeldinger håper jeg vi får se at det er øremerka midler til en oversetter som bare skal oversette ungdomsbøker for alle de samiske forlagene. Jeg tror det er dette som må til for at det skal blir vanskelig for samisk ungdom å velge i mangfoldet i bokhyllene på skolebibliotekene. Det er lov å håpe!

Oversettelser (002)