Lett med lesebrett

Leselyst: Høytlesing sammen med barna er fortsatt viktig, selv om lesebrettet skaper nye muligheter.

Den siste tiden har det kommet flere iPad-bøker for barn. Flere eksperter vurderer lesebrett som redningen for å heve barns interesse for lesing og leseferdigheter. Professor i nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder, Elise Seip Tønnesen, sier i følge NTB at det ligger et potensial i teknologien som kan motivere gutter til å lære å lese.

Det er lett å være enig med Seip Tønnesen om at ny teknologi kan bidra til å utvikle leseferdigheter og øke engasjementet for lesing. Apper og lesebrett har flere interessante innfallsvinkler til tekst og bilder, og kan virke både spennende og underholdende for brukerne, kanskje særlig barn og der igjen gutter. Det gir også god trening i å beherske digitale verktøy. Lesebrett har en viktig funksjon, men det er noe som skurrer når man omtaler/argumenterer for en applikasjon som erstatning for høytlesing. I NTB-artikkelen, som flere aviser publiserte i forrige uke, kunne man lese følgende: «Mor, bestefar eller storesøster kan lese inn en fortelling høyt på bussen på vei hjem. Så kan nattahistorien spilles for barnet senere, mens den voksne kan drive med sitt.»

Vent litt! Lese inn fortellingen høyt på bussen hjem? Spille av historien for barnet senere, slik at den voksne kan drive med sitt? Hva med den gode relasjonen man etablerer og utvikler sammen med barna i en høytlesingssituasjon? Hva med møtet rundt litteraturen som kan åpne opp for samtaler mellom foreldre og barn, for spørsmål og forklaring til tekst og bilder? En slik nærhet og mulig læring klarer ikke femåringen å få til alene med en app, verken i sofaen eller på sengekanten. I entusiasmen over lesebrett som lesingens reddende digitale engel, er det viktig at ikke voksne sluker ideen om at barna bare kan lese på egenhånd uten deres medvirkning. Selv om iPad-bøkene stadig blir flere og mange også er av god kvalitet, er det ikke alene nok til å gi barna fullverdig språklig utvikling.

Professor ved Senter for Leseforskning ved København Universitet, Carsten Elbro, uttalte i fjor høst til Politiken at betydningen av høytlesing for barns leseferdigheter og ordforråd er begrenset. Elbro refererer til flere undersøkelser av barnehagebarn som har blitt lest høyt for hjemme. Han ser en sammenheng mellom høytlesing hjemme og leseferdigheter senere i grunnskolen, men påpeker at den ikke er særlig sterk i forhold til barn som ikke har blitt lest for. Elbro viser her til den passive høytlesingen som ikke involverer barna i tekst og bilder. Han mener at høytlesing hvor barn kun sitter og lytter og ser på bilder, og ikke deltar aktivt, har liten effekt på leseutviklingen og senere leseferdigheter.

Foreldres tilstedeværelse har enorm betydning for hvordan barn tilegner seg og utvikler språkkompetanse. Lektor ved Senter for barnespråk i Odense, Dorthe Bleses, understreker for eksempel i «Barnets første “lærer” bor der hjemme» (2010), hvor avgjørende måten foreldre anvender språket kommunikativt på i samvær med barna er for språkutviklingen. Bleses viser til kommunikasjonsformer som bringer barnet aktivt inn i samtalen, samtidig som foreldre utvikler barnas språk gjennom å fortolke og utvide innholdet i det barna sier. «Barna oppfordres og utfordres til å lære nye ord og konstruksjoner, og til selv å dra slutninger», skriver hun. Foreldre må opptre som språklige rollemodeller for barna og en av kontekstene som har vist seg å forbedre barns ferdigheter i lesing og øke barns ordforråd, er høytlesing.

Bleses og en rekke andre forskere viser til begrepet dialogisk lesing, som handler om at foreldre ikke bare leser teksten, men også involverer barna aktivt i lesingen. Foreldre kan forklare hva ord betyr, lære barna å uttale ordene og bruke bildene aktivt til å forklare og stille spørsmål. Voksne og barn kan samtale om hendelser, situasjoner, begivenheter o.l. som ligger utenfor bøkenes innhold. Bleses hevder at det å kombinere lesing med understøttende språk kan bidra til at barna trener kompetanse til å kunne forutse, oppsummere og foreta resonnementer på basis av ny kunnskap.

I prosjektet Les for meg, pappa! har Foreningen !les jobbet spesielt mye med å få foreldre, i første rekke fedre, til å fremstå som gode lesende rollemodeller for barna. Litteraturformidlere fra bibliotekene har blant annet besøkt foreldremøter i barnehager og grunnskoler rundt omkring i Norge for å motivere og bevisstgjøre foreldre til å lese for og med barna. En viktig del har vært å formidle verdien av høytlesing og litteratur som egner seg til dette formålet. Besøkene har blitt svært godt mottatt av tilhørerne. Tilbakemeldingene går blant annet på at foreldrene synes det er nyttig å bli bevisstgjort viktigheten av å lese sammen med barna, tips til hvordan de kan etablere høytlesingssituasjoner og å få presentert nyere bøker som de kan lese.

En høytlesingssituasjon mellom voksne og barn har mange fordeler, både sosialt og faglig. Flere foreldre, som Foreningen !les har møtt gjennom prosjektet, påpeker utbyttet barna har i forhold til det å utvikle språklige ferdigheter, men også egenskaper som empati, gjenkjennelse og fantasi. Samtidig trekker flesteparten frem den sosiale delen av å kunne sette seg ned sammen med barn å lese. Det gir ro og samhold i en ellers hektisk hverdag. Foreldre og barn slapper av og høytlesingen fører dem inn på samtaleemner de ellers ikke ville satt i gang. Som en pappa sier det: ”Høytlesing gir oss felles opplevelser, felles erfaringer, det åpner for samtaler, undring, utforskning av følelser, diskusjon av situasjoner barna senere må møte på egenhånd, og gjennom alle samtalene vi har rundt det vi leser/har lest, føler jeg at jeg kjenner barna mine langt bedre enn jeg ellers ville gjort”.

Det viktigste er ikke om det leses fra brett eller papir, men at det etableres høytlesingssituasjoner. Lesebrett må ikke bli en unnskyldning for å lese mindre sammen med barnet, men et supplement til papirbok og en motivasjon til å lese mer. Å etablere gode rutiner for høytlesing vil voksne og barn ha utbytte av, alene og sammen med hverandre.

NB! En redigert utgave av dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen september 2011.

Av Wanda Voldner                          Ole I.B. Storø
Daglig leder i Foreningen !les        Prosjektleder Les for meg, pappa!