!les20: Lesing gjør verden større

– Det er tusen grunner til å lese. Noen av dem er rasjonelle, som økt ordforråd, økt empati og økt kunnskap. Noen handler om å unnfly hverdagene. Jeg leser for å gjøre min verden større, skriver Morten Olsen Haugen i ukas 20-årstekst.

Skrevet september 25, 2017 i Bibliotek/lærer, Foreningen !les 20 år: 1997 - 2017, Nyheter Legg inn kommentar

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke gjennom jubileumsåret vil vi publisere tekster fra personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape økt engasjement for lesing blant barn, ungdom og voksne.


Denne uka kommer teksten fra Morten Olsen Haugen. Morten (50) deltok i Les for meg, pappa! og har vært kritiker i Ungdommens kritikerpris. Han arbeider som rådgiver i bibliotekutvikling ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, barnebokkritiker i Aftenposten og skriver på Wikipedia.

Jeg har møtt mange hyggelig mennesker gjennom livet. Noen rare også. Og mange som er både hyggelige og rare. Jeg har lært mye av alle møtene. Kanskje mest av å møte de rare.

Noen ganger kan jeg tenke tilbake – på en hendelse eller en person – og lure på om det var et menneske jeg har lest om, møtt selv, eller hørt noen fortelle om. Er det faktiske erfaringer eller litterære erfaringer? I slike situasjoner merker jeg at bøkene virker slik de skal. De gir oss et ekstra arsenal av lånte erfaringer.

Mine favoritter
Siden jeg begynte å jobbe som barnebokanmelder i 2004 har jeg lest mest barne- og ungdomsbøker. Ikke så mange som jeg synes jeg «burde», men mange nok til at jeg kan se noen mønster og strukturer. Og mange nok til at jeg har ei lang, uskreven liste av favoritter. Mange svenske favoritter, har jeg oppdaget.

Og mange favoritt-forfatterskap som jeg har fått være med og løfte fram: Bjørn Sortland, Jon Ewo, Bjørn Ousland, Tyra T. Tronstad, Eoin Colfer, Thore Hansen, Bringsværd, Nina Grøntvedt, Neil Gaiman, Lisa Aisato, Jill Moursund, Ragnar Aalbu. (Og mens jeg skriver angrer jeg allerede på at jeg var så dum at jeg begynte å nevne navn, for hvor skal jeg stoppe?)

Mange av mine favorittbøker har både en god historie, en mental tyngde og en måte å fortelle den på som gir den et løft. Det gjelder både Ouslands polarbøker, Sortlands tynne ungdomsbøker og Ewos etiske drama.

Tusen grunner
Det er tusen grunner til å lese. Noen av dem er rasjonelle, som økt ordforråd, økt empati og økt kunnskap. Noen handler om å unnfly hverdagene; for du vil aldri finne en bedre venn i virkeligheten enn de beste i bøkene. På instagram har jeg sett bøker brukt som accessoirer og estetikk, og jeg er gammel nok til å huske at bøker og kunnskap kan være et våpen i en kamp for rettigheter.

Min kampsak: hjertespråket
De siste 3-4 årene har jeg også fått være med på et unikt arbeid for å øke antallet barnebøker på sørsamisk. Det er både morsomt, lærerikt og viktig. Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene som brukes i Norge. Størrelsesforholdet kan uttrykkes ved grunnskolestatistikk: 1920 elever lærer nordsamisk i skolen, 104 lærer lulesamisk og 100 lærer sørsamisk.

Denne uka lanserer vi 6 nye barnebøker og 4 nye lydbøker. Siden mars 2014 har fylkesbiblioteket hvor jeg arbeider dermed bidratt til i alt 69 ulike oversettelser og utgaver, og flere er underveis. Tidligere utkom det bare 1-3 sørsamiske barnebøker i året.

Først laget vi løse oversettelser som skole, bibliotek og foreldre selv kunne lime inn i bøker på norsk/svensk. Det neste initiativet var å utgi bildebøker i samtrykk-produksjon fra engelske forlag som Macmillan og Usborne. Etter hvert har vi tatt kontroll over produksjonsfasen for flere av bøkene.

Tredje fase var lydbøker. Fordi sørsamene bor spredt – Fra Saltfjellet til Femundsmarka, er det viktig med god tilgang til talt sørsamisk tekst. Det er utgitt lydbøker med sørsamiske eventyr, Markusevangeliet, en diktsamling for voksne – Gaaltije, og flere barnebøker av «Leseløve»-størrelse.

Fjerde fase – som vi går inn i nå – skal ha større vekt på bøker for «lese selv-alderen», fra 7-8 år. Vi vil jo tilby bøker for hele aldersspennet fra 1 til 12 år, og helst også ungdomsbøker. Vi velger som regel tynne bøker; fordi vi vil tilby variasjon og valgmuligheter. Det er bedre å kunne velge mellom 4 ulike bøker på 50 sider, enn å være prisgitt den ene store boka på 200 sider.

Det overordnede målet er å skape mest mulig sørsamisk barneboktekst. Kjært barn har som kjent mange … bøker. Vi vil at også sørsamiske barn skal møte bredde og utvalg av bøker. Et annet mål er å tilby større variasjon av emner og sjangre i barnelitteratur på sørsamisk, som drager, prinsesser, monster, fotball, traktorer, kjæledyr og kjærester. Det tredje målet er å forankre oversetterarbeidet bredt i det sørsamiske miljøet, og skape en generasjon av nye oversettere. Les mer om prosjektet vårt her. Jeg har skrevet mer om dette i kronikken En samisk barnebokpolitikk.

Alvors-søkende lesere
Jeg har vært kritikerfadder for Foreningen !Les i flere omganger. Det jeg husker best er da jeg var med på Ungdommens kritikerpris det første året (2005/06), og opplevde yrkesfagungdommene på Heimdal i Trondheim som grundige, samvittighetsfulle og alvors-søkende lesere. Det ble en viktig erfaring for meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *