Kronikk: Norge er et forbilde

Den norske lesesatsingen viser en positiv utvikling og er et forbilde blant annet for satsingen på lesing i Sverige. Da er det underlig at organisasjoner som her hjemme jobber aktivt med å fremme engasjement for lesing kan risikere å miste støtte.

Norge er et lesende land og norske elever gjør det stadig bedre på nasjonale og internasjonale tester. Et tett samarbeid mellom ulike organisasjoner og foreninger, samt vilje fra myndighetene, har gitt positive utviklingstrender på lesefeltet i Norge. I Sverige, et land vi liker å sammenligne oss med, er det derimot en negativ utvikling. Derfor satser den svenske regjeringen nå millioner på tiltak, spesielt mot yngre lesere. Statens kulturråd i Sverige ser til Norge for inspirasjon og kunnskap. På invitasjon fra det svenske kulturrådet har Foreningen !les nylig vært i Stockholm og snakket om arbeidet som foreningen gjør her hjemme. Og i forbindelse med det svenske Kulturdepartementets arbeid med sin «Utredning om lättläst» har de hatt flere besøk til Norge og organisasjonen Leser søker bok.

Foreningen !les og Leser søker bok har i flere år vært sentrale og nasjonale litteraturformidlere til hver sine målgrupper. Foreningen !les har siden 1997 jobbet aktivt med formidling til Norges befolkning generelt og ungdom spesielt i og utenfor skolen og biblioteket. En rekke målrettede leselystaksjoner er initiert og gjennomføres av foreningen, deriblant:

* Elever i ungdomsskolen og videregående blir presentert for bredden av nyere norske og oversatte utgivelser innen ulike sjangre.

* Uprisen – årets ungdomsbok. Ungdom leser og skriver anmeldelser av samtlige norske ungdomsbøker. Basert på anmeldelsene velger en ungdomsjury ut de fem beste bøkene som sju juryklasser over hele landet får i oppgave å lese og deretter diskutere seg fram til en vinner.

* Ungdommens kritikerpris. En litteraturpris som utfordrer elever i videregående til å lese åtte skjønnlitterære voksenbøker, nominert av profesjonelle kritikere, i løpet av fire måneder.

* Hat trick – litteratur, formidling og fotball. Legger til rette for litterære møter lokalt mellom fotballag og bibliotek. Utvikler formidlerrollen og gjør litteratur tilgjengelig for fotballungdom, samtidig som det framhever lesende rollemodeller fra toppfotballen.

Leser søker bok omfatter uvante lesere, mennesker med dysleksi, personer med ulike funksjonshemninger og personer med et annet morsmål enn norsk. Organisasjonen samarbeider med ulike aktører i kulturbransjen for å sikre at alle har et boktilbud, uavhengig av hvor godt de leser, hvor i landet de bor og hvor god økonomi de har.

I løpet av 10 år har Leser søker bok sørget for:

* 155 nye tilrettelagte bøker – skrevet og utgitt i samarbeid med norske forfattere og forlag.

* Boksøk – verdens største søkebase for tilrettelagt litteratur, www.boksøk.no.

* Basen er mye brukt av foreldre, lærere, bibliotekarer og litteraturformidlere.

* 270 Bok til alle-bibliotek over hele landet har nå et bredt, utadrettet boktilbud som inkluderer alle. Tilknyttet disse er 1000 frivillige leseombud som hver uke leser høyt for rundt 8 000 mennesker som ikke kan lese selv

* Kunnskapsformidling – Kurs for forfattere, illustratører, forleggere, bibliotekarer, skolebibliotekarer og leseombud i hvordan man best kan formidle bøker til de som ikke leser.

Arbeidet til disse organisasjonene er, og har vært, svært vellykket. Det er derfor bekymringsfullt at den økonomiske støtten står i fare for å bli redusert etter at det nye kulturbudsjettet ble lagt fram. Konsekvensen kan i verste fall bli at Foreningen !les og Leser søker bok opphører å eksistere. Flere hundre tusen lesere i ulike aldre og med ulike leseferdigheter og -bakgrunn vil bli berørt. Det vil gå ut over tusenvis av lærere og bibliotekarer, foreldre og foresatte, samt forfattere, oversettere og illustratører med flere. «Gi rom for lesing» i regi av Regjeringen Bondevik II og de rødgrønnes videre satsing på lesing, viser at lesestrategien i Norge fungerer. Vi er på rett spor. Det er ikke tid nå for å redusere satsingen, men tvert imot styrke det videre arbeidet med å øke engasjement for lesing og interessen for litteratur.

Eventuelle kutt i støtten til organisasjoner som jobber målrettet med formidling, vil redusere muligheten for ulike lesere til å oppdage lesing som en glede i seg selv, samt utvikle språk- og leseferdigheter, fantasi, kulturell forståelse og empati. Gjennom litteraturen utvikler vi ikke bare leseevnen, men også evnen til å se verden og hverandre i et større perspektiv. Som kulturministeren selv har påpekt: Det handler om frihet, mangfold og kvalitet.

Norge er et forbilde. For oss er det et paradoks at Kulturdepartementet og Kulturrådet i Sverige henter inspirasjon fra norske lesestrategier, spesielt arbeidet til Foreningen !les og Leser søker bok, mens organisasjonene her hjemme trues med redusert støtte.

Denne kronikken er fra styrene i Foreningen !les og Leser søker bok og ble publisert i Dagsavisen 29. november 2013. Les også en artikkel om sak i avisen her.

Simon Stranger, Den norske Forfatterforening
Kari Møller, De norske Bokklubbene
Ingvild Herzog, Norsk Forfattersentrum
Bjørn Ingvaldsen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere
Kristin Ørjasæter, Norsk Barnebokinstitutt
Lars Aarønæs, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Bjørg Vindsetmo, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Kjartan Vevle, Biblioteksentralen AL
Trine Stensen, Bokhandlerforeningen
Ann Berit Hulthin, Norsk bibliotekforening
John Erik Riley, Forleggerforeningen
Sigmund Løvåsen, Den norske Forfatterforening
Øivind Arneberg, Den norske Forleggerforening
Anette Kure, Norsk bibliotekforening
Øyvind Engh, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Ingeborg Arvola, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Johanne Hjorthol, Grafill