Kronikk: Det er vel greit nok for unger?

Skolebibliotek er ikke bare en boksamling, en bokhylle i gangen eller en kasse med bøker. Skolebibliotek er et verktøy for læring, og en inngang til en verden av litteratur og gode historier. Lesing er en nøkkel til kunnskap og leselyst, lesing gir barn og ungdom innblikk i samfunnet og kvalifiserer dem til selvforståelse og deltagelse. En bok er ikke bare en bok, den kan lære deg om amerikansk valgkamp, om spiseforstyrrelser og om naturen. En bok kan få deg til å gråte, bli forbannet, tenke kritisk og bli litt klokere.

I opplæringsloven står det at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek. Loven sier imidlertid ikke noe om krav til bemanning, åpningstider eller hvordan skolebibliotekene skal drives og hva skolebibliotekene skal fylles med av innhold. Derfor blir skolebibliotek ofte en salderingspost for rektorer og kommunepolitikere som skal få kommunenes økonomiske midler til å strekke til.

Statistikk viser at skolebibliotek har begrenset åpningstid, personalressursene som brukes på biblioteket går nedover og at hovedoppgaven blir å administrere biblioteket. Dette til tross for at skoler som bruker biblioteket aktivt i sin pedagogiske virksomhet ser at elevene blir bedre lesere. I Sverige har regjeringen satt av 15 millioner kroner ekstra til flere skolebibliotekarer i år, og satsingen skal dobles neste år. Et bemannet skolebibliotek er hjertet i skolens arbeide for å støtte elevenes læring, stimulere elevenes leselyst og fremme språkutvikling, ifølge den svenske regjeringen. De viser til både internasjonal og svensk forskning som sier at skolebibliotek bidrar til bedre lese- og skriveferdigheter. Tall fra PISA viser at ungdom som leser mellom 30 minutter og 2 timer daglig for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdighet og har bedre skår i både matematikk og naturfag.

Skolebibliotek er en utvidet læringsarena, en arena som kommer i tillegg til klasserommet, på tvers av fag og studieretninger, som bør henge nøye sammen med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Skolebibliotek er et verktøy for læring som man trenger for å lykkes med å nå målene i den nasjonale læreplanen. Ludvigsensutvalgets rapport «Fremtidens skole» understreker at kildekritisk vurderingsevne og digital dannelse er temaer som må bli mer sentrale i skolen i årene framover. Skolene bør oppfordres til å bruke skolebibliotek og skolebibliotekarene aktivt i skolens arbeid med digital kompetanse. Slik blir skolebibliotekene et viktig verktøy for å utdanne engasjerte, kritisk tenkende unge mennesker med sunt nettvett. Dette krever at skolebibliotekene har en minimumsstandard og -kompetanse.

Innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker er på langt nær god nok for skolebibliotekene. Tilveksten av bøker per elev i grunnskolen er i gjennomsnitt 1,2 bøker i året. Dette gjelder både fag- og skjønnlitteratur til sammen. Skolebiblioteket tilbyr ny og aktuell litteratur til ungdom som motiverer til lesing. Å formidle god litteratur og passende tekster til hver enkelt elev er krevende, men gjennom skolebibliotek kan skolen sette også denne delen av leseopplæringen i system. Selv den mest iherdige lesevegrer kan oppleve magi i møte med den rette boka. Det krever bare at noen kan formidle den til vedkommende.

Det er våre unger. Vi vil de skal bli trygge og nysgjerrige på utvikling og læring og få det bibliotektilbudet de fortjener. Sats på skolebibliotekene.

Av Bjørn Ingvaldsen (Leder NBU), Ann Berit Hulthin (Generalsekretær NBF) og Wanda Voldner (Daglig leder Foreningen !les)

NB! Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen 17. august 2016).