Statsbudsjettet: Business over hele linja

Kulturbudsjettet

Kulturdepartementet utfordrer spillereglene i kulturpolitikken. Nå er målet business over hele linja.

I årets kulturbudsjett er det foreslått en realnedgang til Kulturfondet. Samtidig skal det settes av betydelig midler til en satsning som regjeringen kaller «kulturell og kreativ næring». I praksis betyr manglende indeksregulering av Kulturfondet at organisasjoner som i dag får grunnstøtte av Kulturrådet (som Foreningen !les) heller ikke får indeksregulert sine inntekter. Uten at utgiftssiden tar hensyn til det. Det betyr også at det blir vanskeligere for organisasjoner som i dag står utenfor å komme inn i en ordning som allerede er svært presset.

Det virker rart å øke støtten til aktører som skal tjene penger på kultur, samtidig som de som produserer og formidler kultur får kutt i sin grunnstøtte. Kulturrådet selv har ønsket friske midler til Kulturfondet, med en begrunnelse om at de ser et tydelig behov for økning til drift- og virksomhetsstøtte. Kulturrådet er svært tydelige når de selv sier «det er underlig at våre prioriteringer ikke blir lyttet til». Foreningen !les deler denne bekymringen.

For en organisasjon er grunnstøtten essensiell. Den gir rom og mulighet til å utvikle nye tiltak, ta sjanser, men også å sørge for stabilitet i eksisterende og vellykkede prosjekter. Grunnstøtten sikrer autonome, selvstendige organisasjoner, og er et viktig bidrag i å sikre et fritt og uavhengig kunstfelt. Den gir organisasjoner mulighet til langsiktige prioriteringer og til å ta selvstendige valg, uavhengig av kortsiktige politiske satsinger. Som alle andre ordninger skal – og blir – grunnstøtten evalueres hvert år. Kulturrådet oppleves som en dyktig, uavhengig og seriøs aktør på det feltet. Det er også derfor riktig at Kulturrådet har fått svært frie rammer til å prioritere innenfor sine bevilgninger på Kulturfondet. Samtidig er det en forutsetning for denne tilliten at Kulturrådets prioriteringer i egen søknad faktisk blir lyttet til.

Foreningen !les når årlig ut til over 260 000 elever og deres foreldre, og tusenvis av lærere og bibliotekarer, med gode, veletablerte litteraturtiltak. Mye av dette er takket være kulturnæringene. Forlag, bokhandlere og forfattere bidrar inn i det spleiselaget som ligger bak et felles ønske om at alle barn, ungdom og voksne skal få anledning til å møte god litteratur og bli lesere. Da Foreningen !les i sin tid ble opprettet av bokbransjen var det med formål om å skape lesere for framtida. Lesere som inngår i det litterære kretsløpet. Indirekte er organisasjoner som Foreningen !les – og alle andre formidlingsorganisasjoner – med på styrke de kreative næringene.

Hva regjeringen vil med de kreative næringene oppleves svært ullent. Det er også synd å registrere at konkrete, etablerte tiltak, med god forankring i både det offentlige tilbudet og næringsleddet, må stå på hold fordi det heller ønskes nok en ny satsing. Foreningen !les og andre organisasjoner har over tid jobbet knallhardt for å styrke norsk språk og litteraturinteresse. For regjeringen høres det imidlertid morsommere ut med tiltak som Creative Business Cup Norway.

Kjære politikere, i år ber vi ikke bare om mer penger. Vi ber om en omprioritering fra de som allerede tjener penger på kultur til de som produserer og formidler kultur.

Kunnskapsbudsjettet

I 2015 ble Foreningen !les tatt ut av den nasjonale lesestrategien og får nå først svar på våre søknader i begynnelsen av april. Omleggingen i støtte førte til et kutt på 1,5 millioner, noe som har gjort at leseaksjonen for sakprosa i ungdomsskolen (Faktafyk) er under avvikling, og etter all sannsynlighet ikke vil bli tilbudt for skoleåret 2017/18 med mindre støtten økes.

I årets forslag til budsjett er det foreslått en videreføring av støtteordningen som skal «bidra til at det blir utvikla gode lesestimuleringstiltak som støttar opp under mål, målgrupper og temaområde i Språkløyper». Vi er fornøyde med at en slik ordning nå ser ut til å ha blitt permanent. Det er også svært positivt at regjeringen gjennom denne ordningen anerkjenner at det omfattende arbeidet med lesing som gjøres gjennom Språkløyper kan styrkes gjennom en supplerende ordning for lesestimulering.

Budsjettet sier ingenting om nivået på tilskuddspotten. I 2016 var den samlede summen i potten lavere enn det samlede tilskuddet Foreningen !les mottok fra Utdanningsdirektoratet i 2015. For oss har dette betydd et vesentlig kutt, som særlig har gått ut over sakprosasatsingen i ungdomsskolen, der vi i 2017 risikerer at 100 000 elever ikke får delta på en lesesatsning de tidligere har vært med på.

Vi ser også at det er en stor etterspørsel etter lesetiltak for 3.-5. trinn. Derfor ønsker vi at tiltakene vi har for 6. og 7. trinn utvides til å være et tilbud for alle, ikke bare utvalgte grupper. Dette forutsetter imidlertid at tilsagnsordningen får en økning.

Foreningen !les sine tiltak er svært populære, og lærere som melder på sine elever rapporterer om økt leseglede, økt engasjement i lesingen, og at elevene i løpet av aksjonsperiodene opplever mestring og får utfordring på sitt nivå. I skoleåret 2016/17 har alle lærere med elever på ungdomsskolen og videregående skole anledning til å melde på sine elever på ulike skjønnlitterære aksjoner. I ungdomsskolen er om lag 70 prosent av elevene påmeldt leseaksjonen tXt, som er Norges eldste og største leselystaksjon.

Selv om vi er svært takknemlige for at det nå faktisk finnes en egen tilskuddsordning for lesestimuleringstiltak, må vi innrømme at vi ønsker oss en større forutsigbarhet i framtiden. I 2016 fikk vi først svar i april om vi fikk støtte til lesetiltak som har oppstart i midten av august, og der lærerne forventer at materiellet ligger klart ved skolestart. Det sier seg selv at dette ikke er langsiktige og forutsigbare rammer. Nå har vi hatt tiltak i skolen i 20 år, det bør snart være rom for å se på dette som faste tiltak.

Les mer sakprosamagasinet Faktafyk her.

Her er en uttalelse om manglende sakprosasatsning fra årsmøtet til Foreningen !les.

Mandag 17. oktober kan skoler bestille neste nummer av Faktafyk. Det har et begrenset opplag på 30 000 og påmelding vil foregå etter førstemann til mølla-prinsippet. Les mer her.

Wanda Voldner
Daglig leder i Foreningen !les
Tlf.: 997 26 531
Epost: wanda@foreningenles.no