Juryelever: Roligere av å lese bøker

Juryelevene i Ungdommens kritikerpris har siden november lest og diskutert de åtte nominerte bøkene. – Lesingen har ført til mer ro blant mange elever, sier to av elevene som har deltatt i prisarbeidet.

Skrevet mars 7, 2018 i Bibliotek/lærer, Lærer videregående, Nyheter Legg inn kommentar

Storjury: Iselin Andresen Olafsen (t.v.) fra Lillestrøm vgs. og Anna Julie Wallenius fra Alta vgs. gleder seg til å se gleden i ansiktet på forfatteren som vinner Ungdommens kritikerpris. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

I dag møttes to representanter fra hver av de syv juryklassene på Sentralen i Oslo for å diskutere samtlige nominerte bøker. Elevene utgjør storjuryen i Ungdommens kritikerpris og målet i løpet av dagen er å bli enige om en vinnerbok. Vi tok en prat med Iselin Andresen Olafsen ved Lillestrøm videregående skole og Anna Julie Wallenius ved Alta videregående skole.

– Ungdommens kritikerpris kan tilføre mye til elevene. Mange av elevene i min klasse har prøvd å finne tid til å lese mellom treninger og pugging til andre prøver. Vi har på en måte klart å se at vi har flere timer i døgnet til å lese andre ting, og mange har klart å roe seg mer ned, sier Iselin Andresen Olafsen.

– Jeg tror mange i min klasse har sett verdien av å lese. De har nok tenkt at de ikke liker å lese bøker, men ser at det finnes en bok for alle. Det trenger ikke å være disse romanene i Ungdommens kritikerpris, men det kan også være biografier om for eksempel den fotballspilleren du liker eller noe annet, legger Anna Julie Wallenius til.

Ydmyk over rollen
Under storjurymøtet går representantene gjennom alle de nominerte bøkene. Foreløpig er det ifølge Iselin og Anna Julie ikke særlig høy temperatur.

– Vi diskuterer hver bok for seg og trekker fram både positive og negative sider ved dem. Til slutt skal vi bli enige om en bok. Hittil har det ikke vært så høy temperatur, men veldig mye enighet blant oss.

Men:

– Alle har jo så klart argumenter fra sine klasser som går på for og imot den og den boka, så det blir jo forskjellige meninger om bøkene. Alle klassene har sin egen liste med tre favoritter som skal forsvares.

Begge storjuryrepresentanene er ydmyke over rollen de har med å komme fram til en vinnerbok.

– Det betyr mye å få et slikt oppdrag som vi har fått. Vi har jo mye makt og det er viktig for den som vinner Ungdommens kritikerpris. Det er jo en stor bragd å få en slik pris, og kanskje spesielt fra ungdom. Vi er kanskje en vanskelig målgruppe å tilfredsstille. Men det føles også nesten litt skummelt å vite at det er vi som har ansvaret for å velge ut den rette boka som fortjener å vinne prisen.

– Vi må jo snakke klassens sak i storjurymøtet, og det er jo ikke alle argumenter fra de andre elevene i klassen vår som vi er enige i. Det skjer jo at vi endrer litt syn på bøkene underveis når vi hører andre i storjuryen argumentere for dem.

Imponert over Kjærstad
Hvilke bøker var det som deres klasse likte spesielt godt?

– I min klasse var det Dette livet eller det neste av Demian Vitanza, Tung tids tale av Olaug Nilssen og Vestlandet av Erlend O. Nødtvedt som skilte seg ut, sier Anna Julie.

Dette livet eller det neste og Tung tids tale var også favoritter i min klasse, i tillegg til Berge av Jan Kjærstad, påpeker Iselin.

Enn personlig?

– Jeg har likt Tung tids tale best, sier Iselin. Jeg har aldri lest noe liknende før og måtte sette meg inn i en helt annen situasjon enn jeg har vært tidligere. Jeg likte også Berge veldig godt. Det er imponerende hvordan Jan Kjærstad har klart å skrive en bok som appellerer til mer enn bare voksne folk, men også oss ungdommer. 22. juli ligger meg veldig nært. Jeg er selv aktiv i AUF og kjenner folk som ble skutt og overlevde skytingen på Utøya. Det har vært et åpent sår lenge og boka til Kjærstad hjalp meg på et vis til å se det samme, men ikke så direkte.

For Anna Julies del er Dette livet eller det neste på et helt eget nivå. Hun husker godt opplevelsen hun hadde da hun i januar i år leste boka.

– Den har en helt unik måte å fortelle historien om en fremmedkriger på. Den var spennende fra første side og forfatteren klarte å holde på spenningen gjennom hele boka. Det er også en veldig viktig bok som jeg synes alle egentlig burde lese. Den sier mye om hvordan det er å vokse opp i Norge som andregenerasjons innvandrer og viktigheten av en ny og bedre integreringspolitikk. Det er en veldig aktuell bok, sier hun.

– Ellers likte jeg også veldig godt Baugeids bok av Aina Villanger. Den var morsom og veldig lærerik. Det er fint å kunne kombinere de to tingene, fordi da går det veldig lett, fortsetter hun.

Husmor-romaner
Ungdommens kritikerpris har vært krevende og både Iselin og Anna Julie ser frem til å lese andre bøker enn de nominerte. Samtidig er de enige om at det har vært veldig interessant å få være med i prosjektet.

– Vi har brukt veldig mye tid på dettte i skolen og det har vært veldig positivt. I klassen delte vi oss i fire grupper og så har hver gruppe hatt to bøker som skulle leses i løpet av to uker. Så har vi diskutert bøkene i gruppene. Rett før jurymøtet tok vi en samlet klassediskusjon for å komme fram til vår liste, forteller Iselin som nå ser fram til å fortsette på serien hun holdt på med før klassen ble med i Ungdommen kritikerpris:

– Jeg holdt på men en bokserie om middelalderen og gleder meg til å ta fram den igjen. Man blir jo litt lei av å lese alle disse bøkene, sier hun.

– Ja, sier Anna Julie. Jeg har lest en del sånne husmor-romaner hvor jeg ikke trenger å tenke så mye.

Hun forteller at hennes klasse hadde et litt annet opplegg Iselins:

– Vi hadde ikke så god struktur som det Iselin og dem hadde. Vi kunne lese hvilken bok vi ville og bruke så lang tid vi trengte. Så har vi hatt høytlesing av bøkene og diskusjoner i klassen. Men det har vært veldig artig og ført til en annerledes hverdag på skolen, sier hun.

Gleder seg til utdeling
Begge er også positivt overrasket over kvaliteten på norsk skjønnlitteratur.

– Den er mye bedre enn hva vi hadde trodd. Det er ingen av bøkene som har skuffet oss. Det er noe bra i alle og det virker som det er veldig høy standard på norske forfattere.

Iselin husker da hun ble hekta på Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad:

– Jeg skulle videre et sted etter skolen og hadde en time der jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Da åpnet jeg boka og leste nesten hele ferdig. Jeg bare satt der og leste og ignorerte alt rundt meg, og det var en så deilig opplevelse, sier hun.

Onsdag 14. mars deles Ungdommens kritikerpris ut på Sentralen i Oslo. Storjuryrepresentantene gleder seg til å se gleden i ansiktet på vinneren.

– Det blir spennende, men også det å se at det betyr noe, at vi har tatt et riktig valg. Dessuten gleder vi oss til å stille spørsmål til forfatterne og få litt mer oppklaring i hva de mente da de skrev det og det, hvorfor de valgte å gjøre det og det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *