Høring: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Foreningen !les deltok på høring om «Meld. St. 21 (2016–2017) – Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» på Stortinget den 4. mai. Les høringsuttalelsen her.

Skrevet mai 19, 2017 i Bibliotek/lærer, Lærer ungdomsskolen, Lærer videregående, Meninger og innlegg, Nyheter, Presse Legg inn kommentar

På høring: (f.v.) Silje Tretvoll og Vibeke Røgler fra Foreningen !les, Mari M. Holsve fra NBU og Eva Rekve fra Leser søker bok.

«Leselyst kommer ikke av selv, men må stimuleres», kan vi lese i denne meldingen. Det er også vår erfaring i Foreningen !les gjennom to tiår med formidling av litteratur til barn og ungdom. Men en viktig forutsetning for å skape nye generasjoner med lesere, er å sikre økt finansiering og forutsigbare rammebetingelser til lesefremmende tiltak.

Med dette notatet vil vi gi våre høringsinnspill til Meld. St. 21 (2016–2017) – Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, under kapittel 5.2.3 «Tilpasset opplæring og tidlig innsats i ordinær undervisning».

Det er positive signaler i meldingen, blant annet at «det er gitt midler til lesestimuleringstiltak gjennom Språkløyper og departementet vil også vurdere å styrke arbeid med leselysttiltak gjennom en egen tilskuddsordning der en del av midlene skal brukes til å styrke skolebibliotekenes arbeid.» Samtidig er det viktig å understreke at den totale summen av disse midlene, som ble opprettet i 2015 og forvaltes av Utdanningsdirektoratet, er på kr 300 000 mindre enn det Foreningen !les årlig mottok under Nasjonal lesestrategi 2010-2014. De siste tre årene har vi fått kutt på kr 1,5 millioner som har ført til at vi ikke har kunnet videreutvikle våre tiltak slik vi ønsker og måttet kutte i allerede velfungerende prosjekter, deriblant sakprosasatsingen i ungdomsskolen, Faktafyk. Vi håper derfor at en styrking vil føre til en tilstrekkelig økning av midler. Det er nødvendig om Foreningen !les skal kunne følge opp merknaden fra Kirke, utdannings- og forskningskomiteen som lyder som følger:

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Flertallet ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Foreningen !les har i 20 år vært en nasjonal formidler av litteratur til ulike målgrupper, spesielt barn og ungdom. Våre prosjekter fordrer et tett samarbeid med lærere og bibliotekarer. Årlig når vi over 260 000 elever, noe som tyder på at prosjektene oppleves som godt forankret i skolen og i bibliotekene.

Tiltakene sikrer at samtlige elever uavhengig av foreldrenes bosted og utdanning får tilgang til nyere litteratur innen ulike sjangre. Tekstutvalget kommer i ulike formater og er tilpasset elevenes ferdigheter og interesse for lesing og litteratur. Papirbøker og tekster digitalt gir for eksempel eierskap til litteraturen og trening i å lese på både skjerm og papir. Lydfiler bidrar til at lesesvake elever kan delta i de samme tekstene, og i diskusjonene og samtalene om det leste på lik linje med mer lesesterke elever. Slik blir lesingen og litteraturen en demokratisk prosess som sikrer elever tilgang til samme innhold til tross for ulike ferdigheter. Elever kan på denne måten møtes i et fellesskap rundt litteraturen som gir muligheter til å ytre seg, men også til å lytte til andres meninger. Våre aksjoner er derfor sentrale i arbeidet med å lære elever til å tenke kritisk og til at de via skolen opparbeider seg demokratiforståelse og blir aktive samfunnsborgere. Som en lærer som deltok i Bokslukeprisen på 6. trinn skrev til oss:

Dette prosjektet har for øvrig også lært oss mykje om det å snakke om bøker, det å kunne diskutere (og å respektere fleire meiningar) og å bøye seg for fleirtalet. Dette er demokrati som elevane sjølv seier.

Foreningen !les har med stor interesse fulgt utviklingen av Språkløyper. Vi har bidratt med innlegg på bloggen og benyttet oss av kunnskapen ved Lesesenteret. Vi er helt på linje med meldingen når den hevder at «å mestre lesing av ulike tekster er med på å gi elevene et godt grunnlag for å mestre skolefag og til å gå videre i utdanningsløpet». I dette arbeidet er det imidlertid viktig at skjønnlitteratur og sakprosa i større grad inkluderes. Når kompetansepakker skal utvikles, mener vi det er nødvendig at et bredt utvalg av litteratur får større plass i arbeidet med å gjøre elever til bedre og mer engasjerte lesere.

Foreningen !les sitt arbeid har bidratt til at norske elever stadig leser bedre, og til at litteraturlesing fremdeles holder stand i konkurranse med andre medier. Siste PISA-undersøkelse viser at Norge er blant de beste OECD-landene i lesing, og rapporten «Stø kurs» fremhever blant annet verdien av leselystaksjoner i skolen som et viktig element i fremgangen til norske elever. I «Spørsmål til Skole-Norge høsten 2014» sier en stor andel skoleledere at de ønsker lesestimuleringstiltak fra eksterne aktører og at de er positive til tiltak som antologier med lærerveiledning, hele klassesett av bøker og kompetanseheving for lærere. Vi mener arbeidet vi gjør er viktig for å opprettholde fremgangen i lesing blant norske elever, og at det ivaretar ønskene fra skoleledelsene om litteraturtiltak.

Økt leselyst er en forutsetning for økt lærelyst. Foreningen !les har erfaring, kompetanse og nettverk som i større grad må lyttes til og inkluderes i det videre arbeidet med å stimulere til økt lære- og leselyst. Da er det viktig at det ikke kuttes i støtten til våre prosjekter som allerede er velfungerende i norsk skole, men tvert imot bygger videre på det som fungerer.

På vegne av Foreningen !les
Vibeke Røgler
Nestleder
vibeke@foreningenles.no
941 29 000

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *