Høring: Kjerneelementer i norsk

Foreningen !les har levert høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet som innspill til den første skissen til kjerneelementer i norskfaget. Les hele uttalelsen her.

Skrevet oktober 9, 2017 i Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

5.INNSPILL TIL NORSK

Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at forslaget stemmer med det du mener er det viktigste i faget?

Foreningen !les mener at kjerneelementgruppen har skrevet et godt og balansert utkast til kjerneelementer i norskfaget. Vi er særlig fornøyd med den sentrale plasseringen som litteraturen har fått i utkastet og tror dette avspeiler en utbredt oppfattelse blant mange i det norskfaglige fellesskapet. Vi er dessuten positive til måten dette begrunnes på: At elevene skal lese for å få estetiske opplevelser, for å utvikle engasjement for lesing og litteratur og for å få innsikt i andre menneskers tanker og opplevelser. Dette er formål som vi også jobber for i Foreningen !les fordi vi mener at en slik tilnærming både tar hensyn til at lesing har en egenverdi, virker stimulerende for elevenes leselyst og kan bidra til elevenes læring.

I dagens informasjonssamfunn er lesing nøkkelen til individenes deltakelse i samfunnet, og det er god grunn til å tro at dette blir enda viktigere i fremtiden, bl.a. i takt med arbeidslivets økte behov for kompetanse, fleksibilitet og videreutdanning. For å bidra til at alle elevene kommer ut av skolen med leseferdigheter som kan utgjøre et godt utgangspunkt for videre utvikling, bør leseopplæringen legges til rette på en måte som sikrer at de får lyst til å lese mer. Engasjement og motivasjon bør derfor være en sentral del av all leseopplæring slik som også Hege K. Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet, slår fast i et debattinnlegg i Aftenposten 14. november 2016.

Dette understrekes også av tall fra PISA-rapportene som viser at ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdighet og at de dessuten har bedre skår i både matematikk og naturfag. Tilsvarende viser forskning fra Høgskolen Innlandet at det som i størst grad forklarer elevenes resultater i regning er resultater i lesing. Hertil kommer at daglig lesing av fritt valgt litteratur i 30 minutter er en av få ting som gir elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn samme faglige kompetanse i PISA-undersøkelser som elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn og lavere leseengasjement.

Slike undersøkelser underbygger behovet for å satse på lesing og for å legge til rette for en leseopplæring som bidrar til å utvikle elevenes engasjement for lesing slik som forslaget fra kjerneelementgruppen også legger opp til: En leseopplæring som legger vekt på elevenes opplevelser og lar dem få møte tekster som de opplever som relevante er et godt utgangspunkt for at elevene skal utvikle engasjement for lesing; en kritisk tilnærming til tekst som bidrar til at elevene utvikler et sterkere eierforhold til tekstene de leser; en utforskende og oppdagende tilnærming som stimulerer nysgjerrighet og interesse og legger opp en spennende og autentisk prosess for elevene. Alle disse elementene er blant tiltakene som John Guthrie nevner som viktige for å skape motivasjon for lesing (Guthrie 2007).

Som antydet over er vi godt fornøyd med at kritisk tilnærming til tekst får en sentral rolle i norskfaget og mener at dette er i god overensstemmelse med føringene som ligger i den nye «Overordnet del – verdier og prinsipper» (Kunnskapsdepartementet 2017). Vi er også positive til at kjerneelement-gruppa har valgt å understreke viktigheten av at elevene trenes i å samarbeide om å utvikle skriftlige tekster.

Vi lurer likevel på om ikke betydningen av både elevmedvirkning og samarbeidslæring kunne betones ytterligere. Eksempelvis står det lite om dette i beskrivelsen av den muntlige tekstskapingen, selv om flere studier inn mot norsk skole tyder på at potensialet med samarbeidslæring i liten grad utnyttes (se f.eks. Klette 2008). Vi mener at både elevmedvirkning og samarbeidslæring er viktig, ikke minst i arbeidet med litteratur, der tekstenes flerstemmighet gir gode muligheter til å jobbe med dialogiske og utforskende litterære samtaler i et flerstemmig klasserom (se også Utdanningsdirektoratet 2015).
Med tanke på hvor viktig det er å skape en kultur for lesing blant elevene, mener vi dessuten at fagplanen gjerne kan inneholde noen setninger om dette samt om fordelene ved å trekke inn skolebiblioteket som en ressurs i opplæringen.

Endelig mener vi at det kan komme tydeligere frem at elevene skal lese litteratur på både hovedmål og sidemål.

Et overordet mål med fagfornyelsen er at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse. I hvilken grad tror du forslaget kan bidra til prioritering og dybdelæring i faget?

Foreningen !les mener at forslaget har blitt en tekst med ganske tydelige prioriteringer i tråd med oppdraget til kjerneelementgruppen. På den bakgrunn tror vi at utvalget av kjerneelementer vil kunne bidra positivt til utviklingen av dybdelæring i norskfaget. Det skyldes bl.a. at forslaget legger vekt på sentrale begreper i faget, på fagspesifikke kunnskapsområder og ferdigheter som lesing og litteratur og på opplevelse, engasjement og relevans i arbeidet med tekster. Dersom elevene skal utvikle dybdelæring bør de nemlig kunne få engasjere seg i faget slik at de tilegner seg de faglige begrepene på en aktiv måte, knytter nye idéer til tidligere kunnskap og forstår viktige sammenhenger i faget.

I et tekstfag som norsk er leseforståelse helt sentralt for utviklingen av dybdelæring, noe som også kommer til uttrykk i forslaget. Siden begrepsforståelse og dybdelæring henger nært sammen, mener vi dessuten at det er viktig at forslaget understreker at elevene skal få lese og reflektere over et bredt utvalg sjangere.

De nye læreplanene vil ha følgende tre tverrfaglige temaer:
  • bærekraftig utvikling
  • demokrati og medborgerskap
  • folkehelse og livsmestring

Temaene skal inngå der det er faglig relevant. Har du innspill til hvilket innhold og perspektiver fra de tverrfaglige temaene som er sentrale fra faget?

Foreningen !les støtter det som er skrevet om de tre tverrfaglige temaene i forslaget til kjerneelementer i norskfaget. Når det gjelder demokrati og medborgerskap mener vi – i forlengelse av det som står i forslaget – at arbeidet med litterære tekster gir gode muligheter til å jobbe med dialogiske og utforskende litterære samtaler i et flerstemmig klasserom. Det innebærer at alle får komme til orde, men også at synspunkter og vurderinger må forklares og begrunnes. Gunilla Molloy er blant de som understreker at litteraturen kan brukes som en trening i demokrati (Molloy 2007). Det demokratiske aspektet kommer også tydelig frem på sidene til Utdanningsdirektoraret der det står:
«Litterære samtaler kan øke engasjementet for lesning hvis elevene opplever at deres stemmer, erfaringer og synspunkt blir hørt og besvart av andre stemmer. Slik sett kan den litterære samtalen også bidra til å gjøre klasserommet til et levende og mangfoldig fellesskap, der elevene kan utvikle selvstendighet og respekt i en balanse mellom egne synspunkt og påvirkning fra andre. Slik sett kan den litterære samtalen også ha en myndiggjørende funksjon. Dermed kan den litterære samtalen også blir en arena der elevene gjennom deltagelse og diskusjon får erfaring med demokratispørsmål.» (Utdanningsdirektoratet 2015)At dette skjer bekreftes gjennom tilbakemeldinger som vi har fått fra klasser som har deltatt på prosjekter i regi av Foreningen !les. F.eks. skrev en lærer følgende til oss etter å ha deltatt på Bokslukerprisen:«Dette prosjektet har forøvrig også lært oss mykje om det å snakke om bøker, det å kunne diskutere (og å respektere fleire meiningar) og å bøye seg for fleirtalet. «Dette er demokrati», som elevane sjølv seier.»Litterære samtaler, der flere ulike stemmer kommer til uttrykk, kan dessuten spille en viktig rolle i klasser med mange flerkulturelle elever.Når det gjelder punktet om folkehelse og livsmestring, støtter vi også det som står i forslaget. Lesing av litteratur kan føre til at elevene får innsikt i andre menneskers tanker, og litterære samtaler som tar utgangspunkt i litteraturens tomme steder (Bjorvand & Seip Tønnessen 2012) kan bidra til at elevene blir bedre kjent med hverandre. Mange klasser som har deltatt på prosjekter i regi av Foreningen !les har da også gitt tilbakemelding på at arbeidet med lesing, vurdering og litterære samtaler har bidratt til et bedre sosialt miljø i klassen.I tillegg til emosjonell trening i empati kan litteraturen bidra til å utvikle elevenes språklige oppmerksomhet. Toril Moi er blant de som understreker at litteraturen er verdifull fordi forfatteres språklige bevissthet hjelper leserne til å se verden klarere enn før gjennom å finne det rette språket for det de ser (Moi 2013). Dermed kan bidra litteraturen bidra til at elvene får et mer presist språk for følelser, erfaringer, meninger m.m. som i sin tur kan bidra positivt til det tverrgående temaet om folkehelse og livsmestring.

Verdigrunnlaget skal integreres tydeligere i fag. Vi har nettopp fått ny overordnet del for skolen. Hva mener du er viktig å integrere i faget ut i fra dette verdigrunnlaget?

Blant verdiene som inngår i «Overordnet del – verdier og prinsipper» (Kunnskapsdepartementet 2017) er Foreningen !les særlig opptatt av punktene om skaperglede, engasjement og utforskertrang, om kritisk tenkning samt om identitet og kulturelt mangfold og demokrati og medvirkning. Vi mener at det er verdier som har en naturlig plass i norskfaget og mener også at kjerneelement-gruppen har integrert disse verdiene på en god måte i forslaget til kjerneelementer i faget.

Det skal bli tydeligere hvilke fag som ansvar for ulike sider ved de grunnleggende ferdighetene (lesing, regning, skriving, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter) som skal utvikles i faget. Hvilke sider av de grunnleggende ferdighetene er relevante i faget?

Norskfaget har lenge stått med et særlig ansvar for flere av de grunnleggende ferdighetene. Det skyldes dels formuleringer i læreplaner, dels at norsklærere per tradisjon har tatt seg av den systematiske utviklingen av lesing, skriving og muntlige ferdigheter og iblant også digitale ferdigheter. Vi tror at dette er en viktig grunn til at norskfaget har vært preget av emnetrengsel (Egge og Rasen 2015). For å få til en god utvikling av de grunnleggende ferdighetene er det imidlertid viktig at de andre fagene tar sin del av dette ansvaret og det er kanskje nødvendig å gjøre dette enda tydeligere i de nye fagplanene slik at ikke norsklærerne blir stående alene med dette ansvaret. Dessuten: Lesing i alle fag, skriving i alle fag osv. har vært viktige slagord siden innføringen av Kunnskapsløftet, men det har blitt stadig tydeligere at disse fagovergripende ferdighetene, må suppleres av mer fagspesifikke ferdigheter for at elevene skal få fullt utbytte av opplæringen.

Selv om norsklærere trolig fortsatt vil ha et stort ansvar for de generelle ferdighetene, mener vi at en ny fagplan i norsk bør ha et tydeligere fokus på det som er norskfagets særpreg. Som f.eks. Skaftun, Wagner og Aasen er inne på, er det arbeidet med tekster som tekst som er kjernen i norskfaget og i den forbindelse har særlig arbeidet med litteratur en helt sentral rolle (Skaftun, Wagner og Aasen 2015). Vi er enige i dette og håper at fagets spesifikke kunnskapsområder, uttrykksformer, metoder og tenkemåter vil komme tydelig frem i den kommende læreplan, slik det legges opp til i forslaget til kjerneelementer.

Læringsstrategier skal integreres i fagene der det er faglig relevant. Hvilke læringsstrategier er en del av kompetansen i faget?

Kombinasjonen av læringsstrategier og engasjement har vist seg å være gunstig for elevers læring (se f.eks. Guthrie 2007). Vi mener at ulike læringsstrategier kan være relevante og at strategisk læring er en viktig del av norskfaget, f.eks. når elevene reflekterer over hvordan de på en aktiv og fleksibel måte kan nærme seg ulike typer fagstoff, ulike læringssituasjoner osv. Siden arbeidet med tekster som tekst kan ses som en viktig del av norskfaget, mener vi at det særlig er utdypingsstrategier, organiseringsstrategier og forståelsesovervåking knyttet til lesing og skriving – altså lesestrategier og skrivestrategier, som bør være del av den sentrale kompetansen i faget.

Hvilke andre fag bør utviklingen av kjerneelementer i dette faget ses i sammenheng med?

Et norskfag der litteratur og arbeidet med tekst som tekst er sentralt, kan ses i sammenheng med andre språk og kommunikasjonsfag, samt samfunnsfag, RLE og Kunst og håndverk. På ulike måter deler fagene språk, sjangere og kommunikasjonsstrategier. Både skjønnlitteratur og sakprosa tar imidlertid også opp motiv og tema som er relevante for samfunnsfag og KRLE, og som kan diskuteres i lys av den iscenesettelsen som finner sted i de litterære tekstene.

Er det noe av fagets innhold du savner i kjerneelementene?

Selv om hverken elevmedvirkning eller samarbeidslæring er fagspesifikke arbeidsmåter, tror vi likevel at disse arbeidsmåtene med fordel kunne betones ytterligere i læreplanen, i og med at de egner seg godt i arbeidet med flere av norskfagets kunnskapsområder. Vi mener f.eks. at både elevmedvirkning og samarbeidslæring er viktige i arbeidet med litteratur, der tekstenes flerstemmighet gir gode muligheter til å jobbe med dialogiske og utforskende litterære samtaler i et flerstemmig klasserom (Utdanningsdirektoratet 2015).
Med tanke på hvor viktig det er å skape en kultur for lesing blant elevene, mener vi dessuten at fagplanen med fordel kan inneholde noen setninger om dette samt om fordelene ved å trekke inn skolebiblioteket som en ressurs i opplæringen.

Et skolebibliotek med en aktuell og tilpasset samling, personalressurser og plan for pedagogisk bruk er en forutsetning for å jobbe godt med kjerneelementene i norskfaget og med de tverrfaglige temaene. Slik det er i dag er ikke garantien for et godt skolebibliotek ivaretatt politisk, og flere skoler melder om at de ikke har et slikt tilbud i det hele tatt. Det er derfor avgjørende å få dette behovet på plass i læreplanen, slik at midler og tilrettelegging kommer både på kommunalt og nasjonalt nivå.

Vi mener også at det kan komme med tydeligere frem at elevene skal lese litteratur på både hovedmål og sidemål.

Vi legger til at vi synes at det er bra at arbeidet med kjerneelementer i faget inngår i en åpen prosess med gode muligheter for å komme med innspill. Ikke minst er vi opptatt av at en ny læreplan skal være for hele skoleløpet og at det derfor er viktig at erfaringer fra ulike skoleslag tas med i prosessen. Vi setter derfor også pris på at forslaget er tydelig på at kjerneelementene er laget med utgangspunkt i norskplanen for VGS og at gruppen planlegger å justere progresjon og utdypende tekster ut ifra klassetrinn på et senere tidspunkt i prosessen.

Er det noen av fagets sentrale metoder og tenkemåter du savner i kjerneelementene?

Foreningen !les mener at kjerneelementgruppen har skrevet et godt og balansert utkast til kjerneelementer i norskfaget, også når det gjelder metoder og tenkemåter. Vi er positive til at elevenes estetiske opplevelser trekkes frem som viktige og tror at dette kan være et godt utgangspunkt for å videreutvikle flere av de metodene og tenkemåtene som er nevnt i forslaget, som f.eks. å reflektere, vurdere og tolke. Vi mener også at en utforskende og undrende tilnærming kan bidra til en undervisning som utvikler elevenes engasjement i faget. Vi tror at elevmedvirkning og samarbeidslæring, f.eks. i form av utforskende litterære samtaler, kan løftes ytterligere frem.

Vi har spesielt diskutert tittelen på kjerneelement 1: Tekst i kontekst. Er dette en god tittel?
Nei.

Foreningen !les foreslår at tittelen: «Lesing i kontekst» kanskje kunne fungert bedre som tittel på avsnittet om kjerneelement 1. Årsaken er at vi mener at det kan være en mer presis betegnelse for det som står i avsnittet og at det vil kunne passe bedre med de andre grunnleggende ferdighetene som er trukket frem i kjerneelement 2 og 3: muntlig og skriftlig tekstskaping. I tillegg mener vi at denne tittelen tydeligere får frem et aktivt og handlende aspekt som er i samsvar med avsnittets fokus på den aktive eleven (som for eksempel når elevene skal tolke, vurdere, undre seg osv.)

Kommer fagets egenart godt nok frem gjennom kjerneelementene?
Ja.
Foreningen !les mener at fagets egenart kommer godt frem gjennom de omtalte kjerneelementene og tror at mange fagpersoner – både forskere og lærere, vil være enige i dette.

På vegne av Foreningen !les


Troels Posselt
Tlf: 467 84 590
E-post: troels@foreningenles.no

Foto: Kristin Strøm, 2017


Litteraturliste:

Bjorvand, Agnes Margrethe og Elise Seip Tønnessen (red) (2012). Den andre leseopplæringa: utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget
Egge, Marit K. og Wenche Bakkebråten Rasen (2015): Norsklektorane trivst, men har for mykje å gjere. IN Lektorbladet 14 (1)
Guthrie, John T. (red.) (2007). Engaging Adolescents in Reading. Corwin Press
Klette, Kjersti (2008). Ensidig bruk av arbeidsplaner. IN Bedre skole 2
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper. – https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf – lest 25.09.2017
Moi, Torill (2013). Språk og oppmerksomhet. Aschehoug
Molloy, Gunilla (2007). Skolämnet svenska. En kritisk ämnesdidaktik. Studentlitteratur
Nilssen, Hege (2016). Vi trenger kunnskap om skolen, Aftenposten – https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Awy7E/Vi-trenger-kunnskap-om-skolen–Hege-Nilssen. Lest: 25.09.2017
Skaftun, Atle, Åse Kari H. Wagner og Arne Johannes Aasen (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget? IN Norsklæreren 2015 (2).
Utdanningsdirektoratet (2015): Hvordan gjennomføre litterære samtaler. -https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/lesing-i-fag/Lesing-i-norsk1/Hvordan-gjennomfore-litterare-samtaler/ – lest 25.09.2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *