Høring: Fagfornyelsen – andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Foreningen !les har levert høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet som innspill til den andre skissen til kjerneelementer i norskfaget. Les hele uttalelsen her.

Skrevet november 13, 2017 i Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

I hvilken grad mener du at gruppen har kommet fram til en riktig prioritering i denne skissen?

Foreningen !les mener at prioriteringen av kjerneelementene er riktig og at både utvalg og beskrivelser av disse elementene er gode og opplysende.

Vi mener imidlertid at opprettelsen av et nytt nivå, «Sentralt innhold i kjerneelementene», gjør skissen mindre klar.

For det første virker det ikke helt tydelig i hvilken grad og eventuelt hvordan dette nivået forholder seg til kompetansemål for de ulike trinnene.

For det andre virker det som om noen viktige kjerneelementer har blitt svekket i overgangen til dette nivået. Eksempelvis fremheves engasjement flere steder som en viktig del av kjerneelementene, mens dette ikke nevnes i punktoppstillingene. Dette er kanskje mest tydelig i omtalen av «Tekst i kontekst» på 10. årstrinn: Her har en god og presis beskrivelse av at elevene blant annet skal «bli engasjert, lære og få innblikk i andre tanker og opplevelser» tilsynelatende forsvunnet. I punktoppstillingen er det bare to punkter til å dekke hele den fyldige beskrivelsen: 1. «lese kortere […] og noen lengre tekster […] fra fortid og nåtid» samt 2. «samtale om forskjellen på tekstens historiske kontekst og elevens egen samtid». Vi er usikre på om dette er tilsiktet, men ser på det med en viss bekymring.

For det tredje mener vi at detaljeringsgraden i punktene under «Sentralt innhold i kjerneelementene» er ganske ujevn og varierende. Eksempelvis forekommer punktet «oppøve kritisk holdning til hatretorikk, språkligmaktutøvelse og manipulasjon» betydelig mer detaljert – og dermed også mer styrende for innholdet i faget – enn eksempelvis punktet som beskrives slik: «muntlig presentasjon av fagstoff». Tilsvarende kan det virke unødig detaljert å skrive «lese kortere (dikt, noveller, artikler) og noen lengre tekster (romaner, skuespill og sakprosabøker)». Detaljeringen fører blant annet til at en rekke tekster, som f or eksempel leserinnlegg, intervju, kortprosa, essay osv., er utelatt fra det sentrale innholdet i faget, og vi lurer på om det ikke er bedre å overlate et slikt valg til lærerens profesjonelle dømmekraft.

Når det gjelder prioriteringen mener vi dessuten at betydningen av både elevmedvirkning og samarbeidslæring kunne betones ytterligere, jf. også at flere studier inn mot norsk skole tyder på at potensialet med samarbeidslæring i liten grad utnyttes (se for eksempel Klette 2008). Vi mener at både elevmedvirkning og samarbeidslæring er viktig, ikke minst i arbeidet med litteratur, der tekstenes flerstemmighet gir gode muligheter til å jobbe med dialogiske og utforskende litterære samtaler i et flerstemmig klasserom (se også Utdanningsdirektoratet 2015).

Med tanke på hvor viktig det er å skape en kultur for lesing blant elevene, mener vi dessuten at fagplanen gjerne kan inneholde noen setninger om dette samt om fordelene ved å trekke inn skolebiblioteket som en ressurs i opplæringen.

Hva mener du er de mest sentrale kjerneelementene i faget med utgangspunkt i denne skissen?  Hvis du mener at andre kjerneelementer skal inn – hva mener du da skal tas ut?

Slik vi forstår skissen er de sentrale kjerneelementene i stor grad videreført fra forrige skisse, og det er positivt. Vi er fornøyd med at bokmål og nynorsk har blitt lagt til under «Tekst i kontekst» og at hovedmål og sidemål har blitt lagt til under «Skriftlig tekstproduksjon». Vi slutter oss dessuten til at skissen har løftet frem en mer lekende, estetisk, oppdagende og utforskende tilgang til begynneropplæringen.

Synes du skissen ivaretar de tverrfaglige temaene – bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring – på en relevant måte for faget?

Foreningen !les mener at den korte teksten om de utvalgte tverrfaglige temaene i faget fungerer fint.

Som antydet i svar på spørsmål 1 mener vi imidlertid at forbindelsen mellom kjerneelementene og de tverrfaglige temaene kan ha blitt noe svakere som konsekvens av at deler av kjerneelementene ser ut til å ha blitt svekket i punktoppstillingen av «Sentralt innhold i kjerneelementene». Vi tenker her blant annet på formuleringer som «Lesing av litteratur gir elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver» (i avsnittet om Demokrati og medborgerskap) og «Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene evne til empatisk lesing slik at de lettere kan sette seg inn i andre livssituasjon og kjenne seg igjen i andre menneskers tanker og handlinger slik at de kan gi og oppleve anerkjennelse» (i avsnittet om Folkehelse og livsmestring). For at de tverrfaglige temaene skal knyttes til faget på en tydelig og relevant måte mener vi det er viktig at litteraturens bidrag til utvikling av sosial kompetanse kommer tydelig frem i prioriteringen av kjerneelementene.

Det skal bli tydeligere hvilke sider av de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, regne, muntlig og digitale ferdigheter, som er relevante i faget. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?

Lesing i alle fag, skriving i alle fag osv. har vært viktige slagord siden innføringen av Kunnskapsløftet, men det har blitt stadig tydeligere at disse fagovergripende ferdighetene, må suppleres av mer fagspesifikke ferdigheter for at elevene skal få fullt utbytte av opplæringen.

Foreningen !les mener at en ny fagplan i norsk bør ha et tydeligere fokus på det som er norskfagets særpreg. Som for eksempel Skaftun, Wagner og Aasen er inne på, er det arbeidet med tekster som tekst som er kjernen i norskfaget og i den forbindelse har særlig arbeidet med litteratur en helt sentral rolle (Skaftun, Wagner og Aasen 2015). Vi er enige i dette og håper at fagets spesifikke kunnskapsområder, uttrykksformer, metoder og tenkemåter vil komme tydelig frem i den kommende læreplan, slik det legges opp til i skissen.

Vi tror imidlertid at dette også har sammenheng med planene for de andre fagene og med tradisjoner. Norskfaget har lenge stått med et særlig ansvar for flere av de grunnleggende ferdighetene, og norsklærere har per tradisjon tatt seg av store deler av den systematiske utviklingen av lesing, skriving og muntlige ferdigheter og iblant også digitale ferdigheter. Vi tror at dette er en viktig grunn til at norskfaget har vært preget av emnetrengsel (Egge og Rasen 2015) og mener at det er viktig for slankingen av norskfaget at de andre fagene nå tar sin del av dette ansvaret. Beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene i norskfaget kan derfor ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med de øvrige fagplanene der det må gjøres enda tydeligere at alle fag har ansvar for å utvikle både fagovergripende og fagspesifikke ferdigheter.

Ny overordnet del beskriver verdigrunnlaget for skolen, og skal integreres tydeligere i fag. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?

Blant verdiene som inngår i «Overordnet del – verdier og prinsipper» (Kunnskapsdepartementet 2017) er Foreningen !les særlig opptatt av punktene om skaperglede, engasjement og utforskertrang, om kritisk tenkning samt om identitet og kulturelt mangfold og demokrati og medvirkning. Vi mener at det er verdier som har en naturlig plass i norskfaget og mener også at kjerneelement-gruppen har integrert disse verdiene på en god måte i forslaget til kjerneelementer i faget.

Litteraturliste:
Egge, Marit K. og Wenche Bakkebråten Rasen (2015): «Norsklektorane trivst, men har for mykje å gjere.» IN Lektorbladet 14 (1)
Guthrie, John T. (red.) (2007). Engaging Adolescents in Reading. Corwin Press
Klette, Kjersti (2008). «Ensidig bruk av arbeidsplaner». IN Bedre skole 2
Kunnskapsdepartementet (2017). «Overordnet del – verdier og prinsipper.» – https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf – lest 09.11.2017
Skaftun, Atle, Åse Kari H. Wagner og Arne Johannes Aasen (2015). «Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget?» IN Norsklæreren 2015 (2).
Utdanningsdirektoratet (2015): «Hvordan gjennomføre litterære samtaler.» –https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/lesing-i-fag/Lesing-i-norsk1/Hvordan-gjennomfore-litterare-samtaler/ – lest 09.11.2017

På vegne av Foreningen !les


Troels Posselt
Pedagog og prosjektleder
Foreningen !les
Tlf.: 941 29 000
Epost: troels@foreningenles.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *