!les20: Ga Ibsen en rett høyre

Litteraturkritiker Guri Fjeldberg var 21 år og nyansatt journalist i lokalavisa Ullensaker Blad da hun endelig fikk gitt Ibsen en på tygga. Les hennes 20-årstekst her.

Skrevet juni 26, 2017 i Bibliotek/lærer, Foreningen !les 20 år: 1997 - 2017, Formidling, Lærer ungdomsskolen, Lærer videregående, Nyheter Legg inn kommentar

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke gjennom jubileumsåret vil vi publisere tekster fra uliker personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape engasjement for lesing og interesse for lesing blant barn, ungdom og voksne.


Denne uka kommer teksten fra Guri Fjeldberg. Guri er frilansjournalist og litteraturkritiker. Hun ble kåret til Årets kritiker i 2015 og ga samme året ut boka De 101 beste barne- og ungdomsbøkene utgitt i Norge 2005-2015. Guri har også bidratt i utviklingen av Uprisen – årets ungdomsbok. (Foto: Solvor Nærland)

Hevnen over Ibsen
Jeg var 21 år og nyansatt journalist i lokalavisa Ullensaker Blad. Oppdraget gikk ut på å anmelde «Peer Gynt»-forestillinga til elevene ved Romerike folkehøyskole. Oppsetningen var oppfinnsom og actionfylt og skuespillerne var flinke amatører. Likevel kjeeeeeda jeg meg. Så da skreiv jeg det: «Ibsen får ta skylda for at det ble kjedelig.» Visst ble det slått stort opp. De mer velutdanna leserne var ikke spesielt imponerte. Tvert imot, for å være presis. Sånn i ettertid skal jeg innrømme at setningen hører til mine minst gjennomtenkte. Likevel. Endelig fikk jeg gitt Ibsen en på tygga. En rett høyre.

Han svaia ikke det minste
Hva hadde fyren gjort for noe galt? Jo, han hadde romstert som et spøkelse i skolepensumet mitt siden ungdomsskolen. Verken «Vildanden» eller «Et dukkehjem» er skrevet for jenter i 14-årsalderen. Kanskje er jeg ikke moden for dem ennå. Jeg mener riktig nok at en moden kritiker bør kunne skille mellom sine egne og bokas svakheter. Men tenk om et nytt forsøk bare tar meg tilbake til 80-tallet. Tenk om jeg enda en gang blir sittende der nedlessa av replikker jeg ikke helt skjønner vitsen med og lure på hvorfor de ikke bare sier ting rett ut. Tenk om jeg ennå ikke kan kjenne at det har noe som helst med mitt liv å gjøre? Da får jeg barnelærdommen bekrefta: Når et av verdens beste skuespill ikke gir deg en dritt, må det være deg det er noe i veien med. Ergo er jeg kanskje fortsatt en umoden idiot med analytisk nullkompetanse og manglende sjelsevner. Akk, ja. Da Foreningen !les hyrte meg inn som Uprisens første kritikerfadder i 2006, ante de ikke hvilken hevnlyst de fyrte opp. Jeg har vært med siden. Jeg har reist fra Kirkenes til Moss og fra Balestrand til Folldal og fortalt 9. klassinger at de kan mene hva de vil om en hvilken som helst bok. Bare de er ærlige.

«Hvilken bok du har aller mest lyst til å fyre med,» spør jeg. Da skjer alltid det samme. De snur seg og kikker undersøkende på læreren sin. Får man…? Man får. Sug litt på den. Det handler om intet mindre enn å utfordre den klassiske dannelsen. Dannelse er nemlig ikke å få opplæring i den gode smak. Dannelse er å utvikle sin egen.

Gratulerer med 20 frimodige år!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *