Blogg: !les hos Danmark Læser

Foreningen !les har vært på besøk i Danmark for å utveksle erfaringer om leselystaksjoner.

Skrevet september 28, 2014 i Formidling, Idrett, Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

Initiativtaker: Kulturminister Marianne Jelved taler på nettverkseminaret under Danmark Læser.

Initiativtaker: Kulturminister Marianne Jelved taler på nettverkseminaret under Danmark Læser.

Danmark Læser er et initiativ av den danske kulturministeren Marianne Jelved, og har en kostnadsramme på 20 millioner danske kroner fordelt over fire år. Foreningen !les var i begynnelsen av september invitert til et nettverksseminar arrangert av den danske Kulturstyrelsen. Det var nyttig og inspirerende, og bekreftet at vi deler mange av de samme utfordringene og bør følge hverandre tettere i fremtiden.

Bakgrunnen for Danmark Læser er undersøkelser som antyder at 40 prosent av befolkningen sjelden eller aldri leser skjønnlitteratur. Målet er derfor gjennom lokal forankring og mobilisering å få flere til å lese, og til å oppdage litteraturen og det fellesskapet den kan gi leserne. I kampanjen søker kommuner om tilskudd basert på egne prosjektideer. Kommunene som mottar midler konkurrerer om hvem som kommer opp med det mest kreative og spennende tiltaket for å oppnå målsettingen. Formålet med konkurransefokuset er ifølge Kulturstyrelsen å stimulere til utvikling av nye måter å styrke leselysten på, samt utbrede kjennskap til nye metoder og resultater fra de ulike prosjektene.

I første omgang ble 12 kommuner valgt ut. Det var stor variasjon i prosjektideene: Fra blant annet hvordan skjønnlitteraturen kan gi unge mennesker mellom utdanning og arbeid perspektiver på livet, hvordan toppspillere i ishockey kan motivere barn og unge til lesing, hvordan litteraturen kan skape grunnlag for et nytt fellesskap via lesegrupper, og i hvor stor grad konkurranseelementet kan bidra til økt leselyst blant arbeidere ved to større produksjonsfirmaer.

Seminaret startet med en kort innledning av Rikke Lind Andersson, kampanjeleder for Danmark Læser, og en felles, tradisjonsrik morgensang. Deretter foretok Lind Andersson en forenklet oversikt over de danske leserne og ikke-leserne, før kulturministeren fikk ordet. Jelved åpnet med å sitere forfatter C.S. Lewis: «Vi leser for å vite at vi ikke er alene.» I det la hun en antakelse om at vi mennesker søker fellesskap på alle tenkelige måter, og at litteraturens mangfoldighet gir oss inngang til ulike typer fellesskap. Da ministeren lanserte Danmark Læser, var visjonen å etablere en fellesskapstanke og spredning av litteratur og litterære tiltak på ulike samfunnsområder.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi turt å håpe på at dere ville ta imot kampanjen med så åpne armer og så varme hjerter. Takk for deres store idérikdom og engasjement, sa statsråden fra talerstolen til applaus fra bibliotekarer, lærere, rektorer, byråkrater og bok- og forlagsfolk.

Jelved fortsatte med å berømme kommunene som har opprettholdt prosjektene i en eller annen form uten statlig støtte, og mente det var et tydelig uttrykk for det lokale engasjementet som finnes på grasrotplan i det danske samfunnet.

– De lokale og meget forskjellige leseinitiativer, og de mange leseklubber, betrakter jeg som et slags motsvar til konkurranse, toppstyring, optimering og nyttiggjørelse av alt vi foretar oss, sa hun.

Kulturministeren var også glad for at mange av de som sjelden eller aldri leser skjønnlitteratur, uttalte at de hadde en positiv holdning til lesning.

– Det er en god nyhet, sa hun

– Men de mangler tid og inspirasjon til å lese og de mangler noen som gjør det mulig for dem å få lesing inn i hverdagen, la hun til.

For som ministeren videre påpekte har disse menneskene kanskje kommet ut av vanen med å lese for fornøyelsens skyld. Eller de vil gjerne ha denne vanen inn i sine liv, noe nettopp denne kampanjen skal bidra til.

Nettverksseminaret bød videre på tre eksterne forelesere fra England og deres mer praktiske erfaringer med lesetiltak. Philip Davis, professor ved Universitetet i Liverpool, spurte og svarte samtidig på hvorfor vi skal lese fiksjon. For Davis handler det om hvordan litterære tankeprosesser kan overføres til eksistensielle spørsmål. Med utgangspunkt i hans egen utgivelse, «Reading and the Reader», snakket professoren om hvorfor lesing er så viktig, og hvilken særlig verdi lesing kan ha i for eksempel et dannelsesperspektiv.

Han spilte av filmsnutter fra lesesirkler i Liverpool som viste hvordan deltakerne åpnet seg opp og snakket om sine egne livserfaringer med utgangspunkt i Robert Frost sitt dikt, «The Road Not Taken». For Davis legger lesingen grunnlaget for å tenke på en helt egen måte som kun er mulig å oppnå i det skjønnlitterære rommet. Enkelte av deltakerne i lesegruppene hadde negative opplevelser som de snakket seg ut av gjennom litterære samtaler.

– Istedenfor å komme seg over det, bør man snakke om det, mente han.

Davis var opptatt av at litteraturen ikke nødvendigvis måtte være enkel, men utfordre og være av god kvalitet.

– Folk fortjener kvalitetslitteratur, fordi de er verdt det, sa han med et smil.

Neste foreleser var direktør i The Reader Organisation, Jane Davis, som i samarbeid med Liverpool City Council og Liverpool Learning Partnership jobber for å gjøre bøker til en sentral del av bybildet. Målet er å gjøre Liverpool til en «City of readers» og Davis´ tilnærming er å se nærmere på hva vi kan få ut av bøker og hva vi kan lære av dem. Som hun påpekte: «I Liverpool handler det meste om fotball.» Målet er derfor å utvikle det samme engasjementet for lesing og bøker.

Davis var opptatt av at lesing, lesere og litteratur må synes i det offentlige rommet, og at vi må skape møteplasser rundt litteraturen. Vi må etablere muligheter for folk til å komme sammen og snakke om litteratur og møte andre lesere. På den måten blir litteraturen en felles opplevelse, som videre kan gi grunnlaget for sosiale forbindelser. For Davis handlet det også mye om politisk vilje, initiativ og tiltakslyst. Fra teori til praksis.

– Alle snakker om hvor viktig lesing er, men få gjør noe med det, sa hun og mente det var et behov for en større satsing og et tydeligere samspill mellom myndigheter, private aktører, familien, skolen, biblioteket, bedrifter, parker, puber, idrettsarenaer osv.

Davis var primært opptatt av barns utvikling av leseferdigheter og interesse for litteratur.

– Som by skal Liverpool skape en ny generasjon lesere og prioritere barns lesing. Innen en viss tid er målet å sikre at ingen, dersom forutsetningene er til stede, forlater grunnskolen uten å kunne lese.

Hun nevnte selv et femårsperspektiv og var fullstendig klar over at det var ambisiøst. Likevel:

– Dette skal være hjørnesteinen i måten vi tenker på og involvere alle byens aktører. Liverpool skal bli den ledende lesende byen i landet.

Etter en kort gjennomgang av følgeforskningen av Danmark Læser, som antropologen Anne Line Dalsgård og hennes kolleger skal gjennomføre, ble nettverksseminaret avsluttet med et foredrag av Clare McGread, programsjef ved National Literacy Trust i England. McGreads tema i programmet var Premier League Reading Stars, et prosjekt hvor Premier League-spillere bidrar i arbeidet med å motivere barn og unge til å lese. Det var derfor litt skuffende at hun for det meste snakket om det generelle arbeidet som National Literacy Trust gjør.

Den veldedige organisasjonens oppdrag er å hjelpe unge mennesker med begrensete ressurser til å utvikle bedre leseferdigheter med sikte på arbeidslivet og livet for øvrig. Strategien er å sette i gang prosjekter i lokale samfunn og skoleverket, samt utarbeide rapporter og drive politisk lobbyarbeid. Utfordringen til National Literacy Trust er at de må drive kommersiell virksomhet og derfor er avhengig av å selge prosjekter og materiell til skoler og lokalsamfunn.

Foreningen !les avsluttet besøket i den danske småbyen Middelfart med et møte med den danske Kulturstyrelsen, hvor vi fikk presentere nærmere det arbeidet vi gjør her hjemme. I Danmark finnes det ingen organisasjon som Foreningen !les, som jobber så langsiktig og målrettet med å formidle samtidslitteratur av høy kvalitet til barn og unge. Danskene var derfor svært nysgjerrige på hvordan vi ble etablert og har videreutviklet organisasjonen. De ville vite om måten vi arbeider på og hvordan vi initierer tiltak og prosjekter. De spurte om våre samarbeidspartnere og den norske bokbransjen generelt. Helt til slutt ble vi enige om at vi bør jobbe for å legge til rette for et tettere samarbeid på lesefeltet mellom Norge, Sverige og Danmark. Der ligger lista foreløpig.

olesorthvittlang
Av Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *