Aksjon skolebibliotek med innspill til fagfornyelsen i norsk

Fristen for å komme med tilbakemelding på «Fagfornyelsen – innspillsrunde skisser til læreplaner i norsk» går ut i dag. Aksjon skolebibliotek har i samarbeid med Joron Phil, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Oslomet, levert inn innspill på tre av punktene på høring.

Skrevet november 14, 2018 i Bibliotek, Bibliotek/lærer, Nyheter Legg inn kommentar

Dette er en tidlig skisse til læreplanen. Læreplanen skal ha en god sammenheng og vise tydelig retning for elevens kompetanse i faget.

Synes du læreplanskissen generelt gir en tydelig retning for det eleven skal lære i faget?

Nei

Norskfaget skal ha ansvar for å utvikle kompetanse i skjønnlitterær lesing. Det bør legges stor vekt på lesing av skjønnlitteratur og sakprosa i et bredt utvalg sjangre, tekster fra nåtid og fortid, på skjerm og papir. Elevene skal både lese selv, men også bli lest høyt for på de laveste trinnene. Lesing har en egenverdi i seg selv, som gir leselyst. Grunnleggende leseferdigheter er en basiskunnskap og en forutsetning for et selvstendig liv. Det er svært viktig at riktig bok finner riktig leser og at utvalget av lesestoff er bredt og stort nok, for å skape engasjerte og gode lesere. Det bør også i de høyeste trinnene legges vekt på lesing av lengre tekster.

Skjønnlitteratur nevnes først etter 10. trinn. Skjønnlitteratur/ skjønnlitterær kompetanse som et kompetansemål må inn på både 2. trinn, 4. trinn og 7. trinn. Ellers vil det ikke være mulig å realisere målene etter 10. trinn. På 2. trinn betyr det at elevene lytter til og samtaler om skjønnlitteratur (før de leser selv).

Læreplanene skal gjøre barn og unge i stand til å finne løsninger på og møte dagens og fremtidens utfordringer. Eleven skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte og samfunnet. I læreplanene skal blant annet teknologi vektlegges.

Synes du læreplanskissen er fornyet og tilstrekkelig fremtidsrettet?

Nei

Elever skal kunne reflektere kritisk over tekst. Det betyr å kunne finne informasjon, forstå resonnementer og forholde seg kritisk og selvstendig til alle typer tekster på ulike typer plattformer. Det betyr å kunne orientere seg i store tekstmengder og vurdere teksters relevans og troverdighet. Det er behov for å gi elever verktøy til å bli kritisk tenkende og gi dem nettvett.

Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap i lys av allmenne normer for sannhet og troverdighet, og tenke kritisk om hvordan slike normer utvikles. Dette forutsetter bruk av skolens ressurser og bruk av spesialkompetanse på kildekritikk og informasjonsinnhenting. Skolebiblioteket må inn som en naturlig del av opplæringen av elevenes kritiske tenkning og hvordan de skal søke og manøvrere i et informasjonssamfunn i stadig utvikling.

Læreplanene skal styre innholdet i opplæringen og skal også gi lærerne et handlingsrom til å tilpasse opplæringen. Opplæringen skal kunne tilpasses ulike elevgrupper.

Synes du læreplanskissen viser en god balanse mellom styring av innhold, og skolene og lærerens handlingsrom for valg av metoder og tilpasning til ulike elevgrupper?

Nei

Bruk av bibliotek bør komme inn som kompetansemål etter både etter 2., 4. , 7. og 10. trinn. Ikke bare etter 4. klasse slik foreslått. Et kompetansemål etter 10. trinn kan være   » finne, vurdere og bruke digitale kilder» (definert som en grunnleggende ferdighet) ved bruk av bibliotekressurser i norskfaget.

Det er nødvendig med god tilgang til bøker og ansatte ved skolen som har bibliotekfaglig kompetanse og som formidler skjønnlitteratur og sakprosa. Bruk av skolebiblioteks litteratur utvider pensummateriale og er et alternativ til tradisjonell tilpasset opplæring. Elever som bruker flere kilder, lærer mer. Ansatt med bibliotekfaglig kompetanse hjelper i tillegg elever til få tak i det de har behov for av materiale, til å finne rett tekst til rett elev til rett tid. Dette gjør ikke elever av seg selv.

Et skolebibliotek er et redskap for å støtte elevene i å nå målene som ligger i læreplanene. Det gjelder overordnet del av læreplanen som omhandler dannelse og kultur og å gjøre barna til hele, selvstendige mennesker. Det handler om grunnleggende ferdigheter som lesing, å kunne finne informasjon, forstå resonnementer og forholde seg kritisk og selvstendig til tekster og til de fagspesifikke læreplanene i alle fag.

Skolebiblioteket er viktig både som pedagogisk verktøy, som et knutepunkt for samling og formidling, av oppdatert informasjon og kunnskap og som kulturbærer. Skolebiblioteket gir elevene samme tilgang til litteratur, leksehjelp, digitale virkemidler og andre ressurser som eleven ikke nødvendigvis ikke har tilgang til i hjemmet. Et samspill mellom skolebibliotekar og lærer er det som gir best uttelling for elevene.

Les forslaget til læreplan i norsk som er på høring her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *